Historien om den otoskop

Denne artikkelen detaljer historien til otoskop (ofte kalt auriscope), en felles medisinsk gjennomføre brukes til å undersøke øret og noen ganger andre åpninger. Den bruker et spekulum og lys til å lyse kroppens hulrom, og er ofte brukt av fastleger under rutinemessige undersøkelser og kontroller. Beskrivelse

en otoskop består av en forstørrende linse, lys, håndtak og konisk spekulum. Moderne otoskoper har disponibel spekulum for hygienisk og anatomiske årsaker.
Historie

Historien om otoskop begynner har sine røtter i tong-formet specula. Denne enheten ble først beskrevet og illustrert i Frankrike i 1363 av Guy de Chauliac. Dens primære bruk omfattet undersøkelse av auditiv og nasal passasjer. På grunn av lignende problemer som utgjøres ved å inspisere koniske hulrom, tidlig otoskopi og rhinoskopi instrumenter var lik i design, selv om skilt i løpet av årene. I Italia i 1838, Ignaz Gruber oppfant den første trakt-shapped spekulum, selv om han ikke publisere sine funn i Tyskland i 1864, oppfant E. Siegle en pneumatisk otoskop, en modell som gjør det mulig for brukeren å administrere lufttrykket.

Bruk

Legen knyttneve legger ved en disponibel konisk spekulum til otoskop. Han eller hun trekker deretter opp på det ytre øret, eller synlig, del av øret for å justere øregangen og setter enheten. Enheten er da manipulert til å tillate flere vinkler i det indre øret.
Funksjon

otoskop letter undersøkelse av øregangen. Fra farge, form og generelle utseende, kan en lege vurdere unormalt. Disse inkluderer otitis externa, exostoses, Aspergillus niger, fremmedlegemer, perforeringer og lesjoner.
Betydning

otoskop er en enkel, vanlig medisinsk verktøy som serverer et utvalg av bruker utover sin tiltenkte funksjon. Det er en av de vanligste medisinske redskaper, og er nesten alltid utført av allmennleger på husbesøk.