The History of Electronic Medical Records

elektronisk pasientjournal, kalt EMRs, utgjør et databasert system for registrering, levering og håndtering pasientenes personlige data. PC-baserte pasientjournaler (CPRs) omfatter enhver opplysning tatt ved legebesøk, inkludert physicals, medisinsk historie, laboratorieprøver, medisiner foreskrevet, gjorde noen henvisninger og prosedyrer gjort på kontoret, sykehus, klinikker eller polikliniske kontorer. Laboratory informasjon - inkludert biopsier, bildebehandling, prøven tester, og elektrofysiologiske prosedyrer - er oppført i posten. Terapi prosedyrer er også oppført i EPJ. Individuelle leger samle medisinsk informasjon, og når pasientbehandling overføres til et nytt kontor, må kontoret eller pasienten fysisk flytte kopier av poster til det nye kontoret. Lawrence L. Weed, MD, gis kreditt for første beskriver EPJ-metoden i medisinsk litteratur. Fordeler

Fordelene med å bruke en standardisert EPJ-systemet inkluderer standardisere vilkår for prosedyrer, sette en standard for biomedisinske semantikk og utbredt bruk av National Drug kode (NDC). EPJ-system, bygget med ivaretaking fastsatt av helseforsikring bærbarhet og ansvarlighet Act of 1996 (HIPAA), gjør pasientjournaler skal raskt flyttet for medisinsk pleie og behandling. Poster kan også bli flagget for testing og omsorg påminnelser.
Tidlig bruk

The University of Vermont PROMIS system, utviklet av Weed og samarbeidspartnere, organisert en automatisert pasientjournal system . The Health Evaluation gjennom Logical Processing (HELP), en tidlig EPJ-system, ble brukt på Latter Day Saints Hospital i Utah, også i 1967. Det utvidet til å tjene 10 mellom fjellene Healthcare Sykehus i 1990. Både Multiphasic Helse Testing System (MHTS) og Computer-lagrede ambulerende Records (COSTAR) ble testet i 1968. MHTS ble brukt fram til 1973 ved Kaiser Permanente i San Francisco og COSTAR ved Massachusetts General Hospital i Boston fram til slutten av 1980-tallet. Den Regenstrief EPJ-programmet ble introdusert i 1973 i Indiana, og er fortsatt i bruk i dag.
Development

Den første store push for å organisere pasientinformasjon ble gjort i 1969 med problemorientert pasientjournal, ved hjelp av den såkalte SOAP strukturen som inkluderte informasjon om emnet, det medisinske objektiv, vurdering og en plan for pasienten. Dette ble ikke utbredt, og noen utøvere disparaged systemet som uforenlig med deres kontor praksis.
Technology

Mens de fleste legekontor fortsette å lagre pasientinformasjon på papir i large "Figur Libraries" de kart er arkivert alfabetisk, har medisinsk avbildning gjort noen teknologiske forbedringer. De LanVision systemkatalogene diagnostiske bilder som kan overføres lett fra kontor til kontor på systemet. De viktigste komponentene i EPJ brukes på sykehus inkludere pasienten fakturering, Intensive Care og Emergency Room enheter, farmakologi poster, radiologi, patologi, laboratorium, innleggelse, utskrivning og overføring, planlegging, og Master Patient Index (MPI).


regjeringens rolle

Den føderale regjeringen satt en frist for en datastyrt pasientjournalsystem for 1999, men at fristen ble forlatt når grupper motsetning databehandling på pasient-brukernes personvern. Motstanderne også sitert manglende evne til programmer for å integrere bilder, tekster og tall, men nye dataprogrammer enkelt inkludere alle disse faktorene. Bekostning av overføring av tidligere poster og innkjøp av utstyr er fortsatt kjent som en avskrekkende for EPJ bruk, men utstyr koster har falt, og som i 2009, er den føderale regjeringen vurderer å bistå med finansiering. President Obama har preget et nasjonalt EPJ-system som et mål av hans administrasjon, og han gjorde et løfte i 2009 at postene vil universelt registreres elektronisk innen 2014.