Farmasøytiske selskaper og AIDS

Den første kjente tilfellet av AIDS var i 1981, og siden da Avert, en AIDS utdanning området, anslår at 25 millioner mennesker har dødd av sykdommen. Takket være innovasjoner av farmasøytiske selskaper, har dødstallene i USA faktisk redusert hvert år siden 1996, ifølge HIV Plug magazine. Men fortsetter dødstallene rundt om i verden for å øke hvert år, hovedsakelig på grunn av fattigdom og de høye prisene på aidsmedisiner. Første AIDS Drug

I 1987 godkjente Food and Drug Administration (FDA) et stoff kalt AZT, og det ble den første antiretrovirale legemidler som skal brukes som behandling for AIDS. Det viste seg å være ganske effektiv i å dempe symptomene på AIDS og forlenge livene til de rammede. Dette stoffet heller umiddelbart skapte tilbakeslag fra forbrukere, som protesterte den høye prislappen på rundt $ 7000. Som svar på protester, selskapet til slutt senket prisen med om lag 20 prosent, ifølge Avert.
Cocktail Therapy

I 1996 er det kjent som triple- Kombinasjonen cocktail terapi, sammenslåing av tre medikamenter for å bekjempe HIV, viste seg å være svært effektiv i å senke hiv i blodet. En alvorlig nedgang i AIDS-dødsfall i USA følges. Dette kalles også høyaktiv antiretroviral terapi (HAART). På grunn av effektiviteten av denne behandlingen, farmasøytiske selskaper begynte å utvikle og selge HAART terapi regelmessig på markedet.
The Generic Battle

Snart viste HAART terapi så effektiv, at selskaper over hele verden begynte å produsere generiske, mye rimeligere versjoner av stoffet. Dette drew ire fra farmasøytisk forskning og produsenter av Amerika, som hevdet at billige kopimedisiner ødela sin fortjeneste, og derved dis-incentivizing fremtidige narkotika innovasjoner. Narkotika utvikling er en økonomisk risikabel investering, og bedrifter er avhengige av høye fortjenestemarginer å hente inn sine investeringer.
WTO

Spenningen mellom generiske produsenter og farmasøytisk forskning selskaper kulminerte i en kontroversiell avgjørelse av Verdens handelsorganisasjon for å opprettholde internasjonal patent lover hindrer bedrifter i utviklingsland som India og Sør-Afrika fra å produsere generiske HAART narkotika.

Disse landene fikk tid til å fase ut de generiske legemidler, som allerede var på markedet på den tiden. Denne avgjørelsen provoserte mange aktivister, som følte at grådighet av farmasøytiske selskaper var årsaken dødsfall i fattige land. De peker på det faktum at den globale trenden i AIDS-dødsfall har vært oppadgående hvert år.
Forhandlinger

farmasøytiske selskaper står overfor press til lavere priser i fattige land i den tidlige 2000-tallet, ifølge Avert. Fem farmasøytiske selskaper senket prisene på aidsmedisiner for regionene hardt rammet av AIDS. President Clinton tillatt fattige land i Afrika for å ignorere patent lover og importere generiske legemidler.

Siden 2005, land som er medlemmer av WTO nå måtte overholde patent lover. Farmasøytiske selskaper, i sin tur, har blitt enige om å ta priser som tilsvarer mer direkte med inntekt per innbygger i et gitt land og å tillate generisk innførsel til land som står overfor helse epidemier.