Nivåer av Hospice Care

Hospice er en tverrfaglig tilnærming til omsorg som handler om troen på at hvert individ har rett til å dø med verdighet og ha en smertefri død. Hospice fokuserer på smertebehandling og emosjonell støtte, og er tilpasset hver enkelt pasients valg og behov. Hovedvekten er ikke på herding av sykdom, og brukes hos pasienter som har en sykdom eller skade som kalles "livsbegrensende." Det er fire nivåer av hospice omsorg. Rutinemessig Home Care

Rutinemessig hjemmetjenesten er en type hospice som brukes når en pasient er først plassert på hospice og ikke har behov for kontinuerlig pleie og hvis symptomene er godt forvaltet. Dette nivået av omsorg kan benyttes om en pasient er i et sykehus eller i sitt eget hus. Rutinemessig hjemmetjenesten omfatter mange tjenester, blant annet besøk fra en sosionom, prest eller rådgiver samt eventuelle medisiner og behandlinger som trengs.
Kontinuerlig Nursing Care hjemme

Når pasientenes symptomer blir ukontrollerbar og trenger mer omsorg enn rutinemessige tjenester, vil kontinuerlig pleie gis. Symptomer som kan bli for mye å håndtere inkludere sterke smerter, blødning, åndenød og ukontrollerbar kvalme eller oppkast.
Innleggelse omsorg
p Hvis en pasientens symptomer blir uhåndterlig, kan hun bli flyttet til et anlegg slik at hun kan få symptomlindring og komfort. Individuell oppmerksomhet er økt, og mer aggressive tiltak for å sikre komforten til pasienten.
Avlastning

Avlastning oppstår når pasienten har fått behandling på hjemme, og de omsorgspersoner hjemme trenger en kort pause. Dette er en midlertidig plassering i et hospice anlegget slik at pasientens familie kan løpe ærend, eller gjøre ting de ikke kunne gjøre mens omsorgsoppgaver. Dette kan vare opp til fem dager, og deretter pasienten går hjem.
Palliativ Care

Mens palliativ omsorg er en del av hospice, er det ikke en av de fire nivåer av hospice omsorg. Palliativ omsorg er å behandle noen symptomer en pasient har for å gjøre ham mer komfortabel, inkludert fysisk og følelsesmessig smerte eller ubehag. Det kan gis når som helst under en pasients sykdom, selv ved diagnose.