Hva var de tidlige behandlinger for schizofreni?

Schizofreni er en uhelbredelig mental sykdom som vanligvis krever livslang behandling for den berørte personen. Tidlig behandling for schizofreni daterer seg tilbake til antikken, men de fleste behandlinger har blitt utviklet siden begynnelsen av det 19. århundre. Innledende behandlingsmetoder var ofte barbariske og stort sett ineffektiv, men hell forvandlet folks oppfatning av schizofreni fra en av demoniske besettelsen til en av en legitim og behandles medisinsk sykdom. Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

ECT var en av de tidligste behandlinger for psykisk sykdom og er fortsatt brukes i dag. Primitive ECT praksis i antikken brukt ål og fisk til å produsere en elektrisk ladning. Dr. Ugo Cerletti og hans assistent var den første til å bruke elektrisk støt i et klinisk miljø for å produsere anfall hos schizofrene pasienter i 1937.
Beroligende Chair

"beroligende stol "var en av de første behandlinger for schizofreni. Penn Med, web side for Pennsylvania Hospital, rapporterer Dr. Benjamin Rush designet stolen for å begrense muskel bevegelse og redusere blodstrømmen. Lærreimer behersket pasienten i føtter, ben, armer, hender og overkropp mens en trekasse ble plassert over hodet for å hindre bevegelse.
Labor

asylums brukte "terapeutisk arbeid" blant tidlige behandlinger for schizofreni og andre psykiske lidelser. Pasienter opprettholdt jordbruksland, produsert sko og klær og mer som en form for terapi. Legene trodde Angrepne personer ville oppføre seg "normalt" hvis de ble holdt til en normal rutine.
Insulin

Insulin ble brukt til å produsere sjokk hos schizofrene pasienter etter psykiater Manfred Sakel i 1933. Insulin ble injisert daglig i åtte uker, og øker i doseringen til å produsere daglige comas og beslag som ga moderat og kortvarig utvinning fra schizofreni.
Lobotomy

Egas Moniz mottatt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for utvikling av lobotomi (deretter kalt leukotomy) som behandling for schizofreni. Den kirurgiske prosedyren permanent deaktivert prefrontal region av hjernen, skaper en bedøvet innvirkning på pasienten, men ingen reell bedring.