Emosjonelle effekter av Natural Vs. Fluorescent Lighting

Mens naturlig lys er avgjørende for alt liv på jorden, cool-hvitt fluoriserende lys, også kjent som lysrør, kan ha skadelige effekter på helsen vår, foreslår Magda Havas, professor i miljøstudier ved Trent University. Hyppig eksponering kan føre til forhøyet stressnivå og andre typer emosjonell ustabilitet. Fluorescerende lys påvirker mental helse delvis fordi, i motsetning til naturlig lys, avgir det nesten ingen stråling i det ultrafiolette området av det elektromagnetiske spekteret. Eksponering for blått og ultrafiolett lys hjelper hjernen stabilisere humøret. Lysstoffrør avgir også mikrobølgeovn, som ifølge Havas, kan ha negative helseeffekter. Natural Lighting

Naturlig lys kommer fra solen eller månen. Omtrent halvparten av solens solstråling ligger i det synlige området av det elektromagnetiske spekteret og den andre halvparten ligger i nær-infrarødt og ultrafiolett deler av spekteret. Moonlight er sollys som treffer månen og senere når jorden.
Fluoriserende lys

lysstoffrør avgir lys som er i ubalanse i det elektromagnetiske spekteret. Praktisk talt ikke noe av strålingen fra lysstoffrør ligger i det ultrafiolette området av spekteret, og noen ligger i mikrobølgeområdet mellom de veldig lav frekvens lang bølgelengde radiobølger og de infrarøde bølger. Full-spektrum lysstoffrør speil kilder til dagslys med utslippene i alle deler av det visuelle spekteret og noen i infrarødt og ultrafiolett områder.
Paulsen Effekter av Natural Vs. Fluorescent Lighting

unabsorbed ultrafiolett stråling kan forårsake vevsskade, øyeskade og fremme hudkreft. Men ultrafiolett stråling også synes å ha gunstige effekter på trivsel. John Ott, direktør for Environmental Health and Light Institute i Sarasota, Florida, og en pioner i å analysere virkningene av kunstig lys på helse, rapporterer at mus kontinuerlig eksponert for hele lysspekteret har lengre levetid enn mus som vokser opp under fluorescerende belysning med lite stråling i ultrafiolette området av det elektromagnetiske spekteret.
Forskning på den psykologiske effekten av kunstig belysning

Forskere har studert spørsmålet om hvordan lysforholdene påvirker mental stabilitet i flere tiår. På 1940-tallet studerte Luckiesh og Moss hvordan femte-og sjette-klassinger i godt opplyste og dårlig opplyst klasserom utført på New Stanford Achievement Test. De i godt opplyste klasserom skåret signifikant høyere enn i dårlig opplyste klasserom. Siden da har mange forskere studert effekten av lysstoffrør. I en 2002 Guardian News article, undersøkte Michaele Wynn-Jones lysstoffrør i fengslene. Wynn-Jones konkluderte med at lysstoffrør er en sannsynlig årsak til hodepine, depresjon og søvnforstyrrelser innsatte ofte opplever.
Symptomer og risiko

Ifølge forskere ved hese prosjektet, de vanligste symptomene på å ha blitt utsatt for for mye lysstoffrør og for lite naturlig belysning er hodepine, humørsvingninger, irritabilitet, søvnløshet og upassende oppførsel. John Ott videre påpeker at kontinuerlig eksponering for fluoriserende lys kan føre til en utarming av hjernen kjemiske serotonin. Kjent som en stemning stabilisator, hjelper serotonin å holde stemningen lidelser som generalisert angstlidelse og depresjon i sjakk. Tappe naturressurser av serotonin i hjernen kan dermed få alvorlige og varige konsekvenser for følelsesmessig stabilitet.
Prevention

Den beste måten å forhindre de skadelige effektene av lysstoffrør er å øke eksponeringen til naturlig belysning. Ifølge Ott, har full-spektrum lysstoffrør færre skadelige helseeffekter enn cool-hvitt fluoriserende lys. Full-spektrum lysstoffrør avgir noen stråling bølger i ultrafiolette området av det elektromagnetiske spekteret. Men selv full-spektrum lysstoffrør avgir noen mikrobølgestråling. Forskere fortsatt trenger å bestemme farene ved eksponering til full-spektrum lysstoffrør.