Hva er stomal stenose i Gastric Bypass?

Ifølge American Academy of Family Physicians, 67 prosent av amerikanerne er overvektige eller overvektig. Fedme er knyttet til alvorlig helserisiko som hjerte-og karsykdommer, diabetes og slitasjegikt og koster $ 117 milliard i året. Mange vender disse risikoene velger vekttap surgeries, som Roux-en-Y gastrisk bypass eller RYGB som er det mest vanlige. Disse operasjoner har risiko også, og en av de mest utbredte er stomal stenose. Gastric Bypass

RYGB kirurger lage en mage veske og en forbigått malabsorbtiv del av tynntarmen. Andre prosedyrer kan innebære rett og slett restriktive tiltak. Resultatene med RYGB inkluderer en begrensning på hvor mye magen holder komfortabelt og hvor mye som er absorbert. Den tiltenkte og typisk resultat er vekttap. RYGB er en alvorlig prosedyre med risiko for dødelighet på 1 prosent og risikoen for alvorlige komplikasjoner på 10 prosent. Stomal stenose er utgangspunktet når forbindelsen mellom magesekken og bypass er for stram.
Stomal Stenosis

stomal stenose forekommer i om lag 9-20 prosent av RYGB pasienter. Flertallet av pasienten har stomal stenose løpet av noen få måneder etter operasjonen. Den store symptom på tilstanden er vedvarende oppkast selv etter en enkel flytende diett inntak. Ikke ansett som en av de mer alvorlige potensielle bivirkninger av gastric bypass kirurgi, er det en sen komplikasjon som er lett diagnostisert og behandlet. I de fleste tilfeller er det ikke kreve ytterligere kirurgi.

Hensyn

Pasienter som gjennomgår RYGB er spesielt utsatt for ernæringsmessige mangler, og hvis stomal stenose oppstår, risikoen er betydelig høyere. Pasienter bør rådes til å følge en høy-protein diett og ta multivitaminer med jern, 12 b, og kalsium. For å hindre oppkast, bør pasientene kutte maten opp i små biter, grundig tygge maten før du svelger, spise sakte og ikke drikke væske før minst en time etter måltider, ifølge American Family Physician.
Behandling

å diagnostisere stomal stenose, vil leger utføre en øvre gastrointestinal endoskopi, hvor en liten tent rør settes inn gjennom munnen i det berørte området. Hvis legen ikke er i stand til å sette inn 9-mm endoskop gjennom stomi og ingen sårdannelse i området følges, ballongdilatasjon utført. Det tar i gjennomsnitt 2,1 forsøk med ballong prosedyren før situasjonen er løst. Legen vil først prøve med en 13-mm ballong, og gå opp til 16 eller eventuelt 18 mm i å åpne det begrensede området.
Komplikasjoner

Behandling med endoskopisk ballong utvidelse er vanligvis vellykket, med bare ca 3 prosent av pasientene kommer tilbake med stomal stenose igjen. En liten risiko for perforering foreligger med prosedyren. Hvis endoskopi ikke fungerer, er kirurgi vanligvis neste alternativ for pasienten.