Hvordan øke variasjon innen en art artens sjanse til å overleve?

The evolusjonsteorien forteller historien om alle levende ting som stammer fra enkle, selvreproduserende organiske forbindelser svømme i et hav av næringsstoffer. Fra dette begrenset pool av kjemikalier, utviklet de første organismer, til slutt diversifisere inn nye arter med ulike former og funksjoner. Innenfor hver art, ikke to organismer er akkurat det samme. Organismer i en art har variasjoner i egenskaper, og miljøet tilsier suksess for personer med visse egenskaper enn andre. Organismer med egenskaper som harmonerer med sine omgivelser trives over sine konkurrenter for å formidle sine mer vellykkede gener til senere generasjoner, mindre gunstige egenskaper dø ut. Disse lokalene danner grunnlaget for en allment akseptert teori for overlevelse og formering av arter: naturforsker Charles Darwins teori om evolusjon ved naturlig utvalg. Seksuell reproduksjon

Seksuell reproduksjon, foreningen av gener to individer i deres avkom, er en kilde til variasjon i arter. Hver forelder kan bidra med mange kombinasjoner av alleler - ulike former for gener - til sine kjønnsceller. Når individer produsere kjønnsceller under prosessen av meiose, genetisk materiale i form av DNA kan bli endret. Kromosomer, strukturer bærer DNA, duplisere og gi to identiske søsterkromatider koblet sammen. Crossover skjer under meiose når brikkene på hver kromatid bryte av og vende tilbake til den andre kromatid. De to chromatids deretter separate, og hver kromatid er distribuert til en sex celle. Når mannlige og kvinnelige kjønnsceller forene, bærer den resulterende avkom halvparten av hver foreldrenes gener i varierende kombinasjoner.
Mutasjon

Spontane mutasjoner oppstår ofte i populasjoner, bli betydelige kilder variasjon innen arter. Enkeltpersoner bukke under for effekten av visse mutasjoner, men andre blomstre på grunn av deres mutasjoner. Mutasjoner ofte skjer når det oppstår en feil under prosessen med å kopiere DNA. DNA-tråder inneholde gener, som gir koden for de forskjellige proteiner er foretatt innenfor en celle. Når et gen muterer, resulterer det i et helt annet protein, en variant av det rette proteinet eller en ikke-funksjonell variant. Mutasjoner er ansvarlig for de ulike alleler sett i populasjoner. Disse feilene kan bli videre til avkom hvis de oppstår i kjønnsceller, sperm eller egg. Forskere anslår at hos mennesker, inneholder ett gen av 10.000 i hver generasjon en ny mutasjon, noe som betyr at hvert menneske bør ha et gjennomsnitt på to eller tre mutasjoner.
Tilpasning til miljøer
med

Endringer i en arts miljø kan heve mutanter som ville ha falt i vanlige omstendigheter. I England før 1800-tallet, utfordret de fleste pepret møll lyse farger, med mørke farger varianter flekket bare sjelden. Med bruk av den industrielle revolusjon i det 19. århundre, ble forekomst av de mørkere mutanter mer uttalt. Den kjemiske avfall gitt ut av fabrikker og bransjer drept av de lyse laver som klamret seg til trær. De lyse møll gikk ned i tallene fordi de ikke lenger blandet med trærne som de sprang ned og ble plukket av lett av fugler. Jo mørkere mutanter nå hadde fordelen fordi de var nærmere i fargen til treet bark, som ble mørkere på grunn av lag av sot belegg trærne.
Nisje tilpasninger
variasjon i Galapagos-øyene finker tillatt hver art for å utnytte en bestemt øyas mat kilder.

Medlemmer av samme art og til blir tvunget til å utforske forskjellige måter å leve på. Ved landing på Galapagos-øyene, observerte Darwin bestanden av finker på de forskjellige øyene. Han bemerket at finkene på hver av øyene var av forskjellige arter, men han har også observert at de faktisk splittet fra én art ikke altfor lenge siden. Darwin hypotese at når bestander av den opprinnelige finch arter migrert til forskjellige øyer, de fuglene som var best tilpasset hver øyas matkilde ville leve komfortabelt. Miljøet av hver øy formet Finch lovforslag for å passe den rådende matkilde. Fuglene på hver øy slutt variert nok fra hverandre til å bli forskjellige arter.
Antibiotikaresistens

Mennesker noen ganger gi drivkraft for utviklingen. Normal bakterielle populasjoner viser en mutasjon sats fra en av 10.000 til en i en million. Under normale forhold, har disse mutanter redusert sjansene for å overleve. Når mennesker innføre en ugunstig situasjon som antibiotika, kan det muterte kjennetegn tillate det å overleve ugunstige forhold. Et større antall av disse mutanter overleve og formere seg i motsetning til den normale belastning. Noen bakterier kan også overføre de antibiotikaresistente gener til andre bakterier av samme art eller av forskjellig art. De beryktede bakterier, den meticillinresistente Staphylococcus aureus, hadde utviklet resistens mot flere antibiotika, inkludert penicillin; de farligste MRSA-stammer har blitt motstandsdyktig mot alle, men et par av antibiotika
<. br>