Demens Vs. Delirium

Demens og delirium er to forhold av mental dysfunksjon som er sett oftest hos eldre. Selv om de er uavhengige og selvstendige lidelser, de har mange symptomer til felles. Noen pasienter kan lide av begge, noe som ytterligere kompliserer diagnose. Både demens og delirium er kjennetegnet ved svekket kognitiv funksjon, som vanligvis er den mest åpenbare symptom, men de skiller seg fra hverandre i visse andre henseender. Demens

demens, som er sjelden sett hos pasienter under 50 år, er definert ved Johns Hopkins Medicine nettstedet som «en progressiv nedgang i minnet og minst en annen kognitiv området." Disse andre områder av kognisjon omfatter orientering, abstrakt tenkning, oppmerksomhet, personlighet og dømmekraft. Demens er forårsaket av skade på hjernen, som kan oppstå som et resultat av en hodeskade, eller som en effekt av en av de følgende sykdommer: alkoholisme, AIDS, Alzheimers sykdom, hjerneslag, Down syndrom, Pick sykdom, Huntingtons sykdom, Parkinsons sykdom , Creutzfeldt-Jakobs sykdom og andre nevrodegenerative lidelser.
Delirium

Vanligvis et resultat av fysisk eller psykisk sykdom, er delirium definert av MedlinePlus som "plutselig alvorlig forvirring og rask endringer i hjernens funksjon. " Symptomer kan inkludere vandrende oppmerksomhet, forvirring med hensyn til tid og sted, uordnede tenkning, problemer med korttidshukommelse og tilbakekalling, fysisk rastløshet,. Og endringer i personlighet, emosjonell påvirke, bevissthet, persepsjon, søvnmønster og årvåkenhet


Ulike Outlooks

Kanskje den viktigste forskjellen mellom demens og delirium er den langsiktige utsiktene for de to forholdene. Mens demens er en permanent tilstand som kommer på sakte og gradvis forverres over tid, er delirium preget av rask innsettende, men er mottagelig for behandling hvis behandlende lege kan finne årsakene. Som nevnt ovenfor, kan en pasient med demens også lider av delirium.
Forsinke demens er Effects
p Det finnes behandlinger --- både farmakologiske og nonpharmacologic --- at kan bremse forkant av demens, ifølge Johns Hopkins Medicine. Selv om det er ingen kur, er følgende nonpharmacologic moduser av intervensjon vist seg nyttig i demente: ergoterapi, sosialt samspill, tilstrekkelig søvn og hydrering, og støtte fra omsorgspersoner. Pasienter som holdt til en streng tidsplan og er intellektuelt stimulert på en jevnlig basis har også dratt nytte av en demping av demens fremgang. Medisiner for å behandle demens omfatte antidepressiva, antipsykotika, stemningslidelser stabilisatorer; acetylkolinesterase-inhibitorer, slik som takrin, og NMDA (N-metyl-D-aspartat)-reseptorantagonister, slik som memantin. Både takrin og memantin har vært brukt i behandling av Alzheimers sykdom.
Behandling av Delirium

Delirium, som er nesten alltid et kortsiktig fenomen, er behandlet av både farmakologiske og nonpharmacologic betyr. Legemidler som brukes til å behandle symptomer på delirium inkluderer stemningsstabiliserende, beroligende midler, dopamin blokkere, tiamin og antidepressiva, ifølge MedlinePlus. Nonpharmacologic behandlinger som har gitt positive resultater inkluderer atferd modifikasjon, overvåking av en vaktmester, reality orientering og vedlikehold av et rolig miljø for pasienten.