Hvordan Tactical Law Enforcement (SWAT) og spesialtilbud Ops kan redusere priser for skader

En ganske fersk artikkel i Journal of Special Operations Medicine (JSOM) * undersøkte Muskel-skader fra femte gruppe. De militære er i ferd med å fange inn det faktum at deres tropper, spesielt deres spesielle operasjoner tropper, ville øke egen effektivitet samtidig redusere forekomsten av skade ved å utnytte noen av opplæringen blir brukt i de atletiske world.The forfatterne valgte å kvantifisere satsene og typer av disse skadene i SF bruker postene fra femte gruppen, som behandlet en rekke middelaldrende lagets sersjanter med skulder, rygg og kne belastningsskader Forfatterne bemerket Special Forces, og Ranger enheter er ca 10-12 skader per 100 Soldier måneder, noe som er sammenlignbart med kollegiale utholdenhetsutøvere. Av alle typer enheter studert, har spesialstyrker den høyeste forekomsten av skadefrekvens på 12,1 per 100 Soldier måneder. Denne studien viste at fysisk trening forårsaket 50 av alle skader, og 30 var knyttet til løping. Skader resulterte i 10 ganger så mange profilerte dager (tapte arbeidsdager) som sykdommer med den ledende årsaken til polikliniske besøk i vår gruppe var for muskel disorders.The steder av berørte muskel-forhold i synkende rekkefølge inkluderer: rygg /nakke (31), ankel (10), skulder (10) og kne (10). Forfatterne fant at ... over 40 av alle kliniske diagnoser i femte Gruppe Clinic var for muskel-og skjelettplager. Dette oversettes til skadde medlemmer av femte gruppen blir satt på lys plikt et gjennomsnitt på 20 til 30 dager hver som har betydelig operasjonell innvirkning på unit.It var interessant å merke seg at i andre hæravdelingene studert, muskel-og skjelettskader er mer vanlig i den nedre ekstremiteter (f.eks knær og ankler), men i SF, overekstremitetene skader (f.eks, korsryggen, øvre rygg, skuldre, etc) er mer vanlig. Forfatterne antar Dette kan skyldes den litt eldre gjennomsnittsalder på våre soldater kontra konvensjonelle enheter, i tillegg til den kumulative effekten av repetitive mikro traumer fra luftbårne operasjoner, combatives trening, iført tung rustning, og bærer tunge byrder. Denne artikkelen dekket en haug med ekstra informasjon om skadeomfang og andre detaljer interesserte (trenere, dokumenter, etc) kan slå opp hele artikkelen for flere detaljer der. Av størst interesse for meg, var deres kommentarer til forebygging: Endelig å fokusere mer på forebygging, bør spesialstyrker Grupper endre enhet fysiske treningsprogrammer å innlemme fitness og ytelse grunnprinsipper som brukes i dagens topp atletisk programmer. Militære forskere har vist at modifiserte fysiske treningsprogrammer kan resultere i lavere skadeomfang med forbedringer i fysisk form. Trening regimer som understreker kjernen styrke og kryss trening vil trolig øke fysisk beredskap samtidig redusere forekomsten av ryggraden og underekstremitetene skader. Jeg er enig med alle de ovennevnte. Som nevnt, trene hardt og opplæring smart, er ikke alltid det samme. Sistnevnte fører til økt ytelse og redusert skadeomfang, med forbedret operativ beredskap og (potensielt) større operasjonell levetid for SF soldat. De beste trenere er involvert i dagens topp atletisk programmer følger lignende retningslinjer jeg nevnte om programmer som følger en bølge danner mønster kontra en lineær mønster jeg hadde nevnt i andre articles.I m glad for å se den medisinske og opplæring samfunnet innenfor SOF samfunnet er begynner å se fordelene i både ytelse og redusert forekomst av skader etter mer moderne konsepter i trening allerede blir utnyttet av de beste atletisk programmer og eller trenere i feltet. Forfatterne ferdig sin rapport ved å summere det opp pent: Ved å gjøre disse endringene til opplæring og ressurser, vil spesialstyrker grupper være å investere i vår mest dødelige våpen den enkelte Special Forces Soldier. Både utøvere, militære og politi, kan lære av denne info og bør dra nytte av den siste utviklingen i styrke og condition science * Kliniske Diagnoser i en Special Forces Gruppe:. Den Muskel Burden James H. Lynch, MD, MS og Mark P. Pallis, DO, FAAOS. Journal of Special Operations Medicine (JSOM): Volume 8, 2 Edition /våren 2008, 76 79