Hvordan oppsto livet begynne?

Molekylet var ikke i live, i hvert fall ikke på noen konvensjonell forstand. Likevel sin oppførsel var utrolig realistisk. Når det dukket opp i april i fjor ved Scripps Research Institute i La Jolla, California, trodde forskerne det hadde ødelagt sitt eksperiment. Men dette utdraget av syntetisk løp - en av master molekyler i kjernen av alle celler - viste seg usedvanlig talentfull. Innen en time av sin formasjon, hadde det rekvirert det organiske materialet i en fingerbøll størrelse reagensglass og begynte å lage kopier av seg selv. Deretter kopiene laget kopier. Før lang tid, begynte kopiene å utvikle seg, utvikle evnen til å utføre nye og uventede kjemiske triks. Overrasket og begeistret, forskerne som var vitne til hendelsen fant dem lurer på, Er dette hvordan livet kom i gang? Det er et spørsmål som blir spurt igjen og igjen som nyheter av denne bemerkelsesverdige molekylet og andre liker det spres gjennom den vitenskapelige verden. Aldri før har kreasjoner av laboratorier komme så nær krysset terskelen som skiller levende fra nonliving, den raske fra de døde. Det er som om de mest grunnleggende spørsmål om hvem vi er og hvordan vi kom hit blir destillert til threadlike enheter mindre enn støvkorn. I forfjamset av forskning som nå pågår - og den filosofiske debatten som er garantert å følge - forskerne finne seg konfrontere nytt et av jordens mest eldgamle mysterier. Hva, nøyaktig, er livet, og hvordan ble den gang? Vitenskapens svar på disse spørsmålene er i endring, og endrer seg raskt, som fersk bevis strømmer inn fra felt som uensartede som oseanografi og molekylær biologi, geokjemi og astronomi. I sommer en oppsiktsvekkende, hvis det fortsatt sketchy, dukket syntese av nye ideer i løpet av en ukes møte desse-of-life forskere i Barcelona, ​​Spania. Livet, det nå ser ut, ikke somle ved start, men kastet seg ut i full galopp. UCLA blek biolog J. William Shop rapportert finne fossile avtrykk av en blomstrende mikrobielle samfunn klemt mellom lag av stein som er 3,5 milliarder år gammel. Dette, sammen med andre bevis, viser at livet var godt etablerte bare en milliard år etter jordens dannelse, en mye raskere utvikling enn tidligere antatt. Livet har ikke oppstår under rolige, godartede tilstander, som en gang antatt, men under jævli himmelen av en planet plaget av vulkanutbrudd og truet av kometer og asteroider. Faktisk kan inntrengere fra verdensrommet har levert råvarene er nødvendige for livet. Så robust var kreftene som ga opphav til de første levende organismer på at det er fullt mulig, mange forskere mener at livet begynte ikke en gang, men flere ganger før det endelig "tok" og kolonisert planeten. Forestillingen om at livet oppsto raskt og enkelt har ansporet forskere til å forsøke en virkelig arrogant prestasjon: de ønsker å skape liv - det virkelige liv - i laboratoriet. Hva de har i tankene er ikke noe monster som Frankensteins, satt sammen fra kroppsdeler og brutalt inn i bevisstheten etter lynnedslag, men noe mer som molekylet i at fingerbøll størrelse reagensrør ved Scripps Research Institute. De ønsker å slå hendene på gang helt tilbake til begynnelsen og skape en enhet som er tilnærmet lik den første, mest primitive levende ting. Denne gamle stamfar mener Gerald Joyce, hvilken laboratorium kom opp med Scripps molekyl, kan ha vært en enklere, kraftigere forløper for moderne RNA, noe som, sammen med den nukleinsyre DNA, dets kjemiske fetter, bærer den genetiske koden i alle skapninger og store small.Some slik molekyl, Joyce og andre forskere mener, oppsto i den skyggefulle twilight zone der skillet mellom levende og nonliving tåkelegger og til slutt forsvinner. Den nøyaktige kjemiske trolldom som fikk det til å gå fra den ene siden til den andre er ukjent. Men forskere fra hele verden er febrilsk prøver å kopiere det. Til slutt, eventuelt før slutten av tallet, Joyce forutsier, en eller flere av dem vil lykkes i å skape en "levende" molekyl. Når de gjør det, vil det kaste i skarp relieff en av de mest foruroligende spørsmål av alt: Var liv en usannsynlig mirakel som skjedde bare én gang? Eller er det et resultat av en kjemisk prosess så vanlig og uunngåelig at livet kan være kontinuerlig spretter opp i hele universet?