Frivillig Versus Ufrivillig Activities

Every muskulær funksjon i kroppen kan deles inn i to kategorier. Frivillige aktiviteter er de som en person har til å faktisk tenke på å gjøre. Hvis du oppretter en handling i kroppen din gjennom en bevisst beslutning, er det frivillig. Ufrivillige prosesser er de som finner sted om du fokuserer på dem eller ikke. Cardiovascular System

Flertallet av hjerte-systemet betjenes med ufrivillige muskelsammentrekninger handlinger. For eksempel, slår hjertet ditt flere ganger i minuttet. Du har ingen kontroll over hvorvidt hvert slag finner sted. Mekanismen som styrer blodtrykket gjennom kroppen din er også ufrivillig. Breathing ligger et sted mellom en frivillig og ufrivillig handling. Det skjer ufrivillig, og du kan ikke stoppe det bare ved å ville det, men du kan styre den i større grad enn noen av de andre ufrivillige handlinger.
Digestive System

fordøyelsessystemet også er operert av en rekke ufrivillige muskelsammentrekninger. Flere små muskler og sammentrekninger er nødvendig for å fullføre fordøyelsesprosessen. Spiserøret har å flytte maten ned i magen. Magen selv krever bevegelse prosesser for å fordøye og passere mat i tarmsystemet. Fordøyelsen fortsetter med mange ørlille sammentrekninger flytte maten gjennom hele fordøyelseskanalen før avfallet er endelig gått fra kroppen.
Mobility

Alle de store musklene som gir folk med mobilitet drives gjennom frivillige handlinger. Bena ikke bare drive deg uten at du trenger å tenke på det. I stedet bestemmer deg for å gå og hjernen sender en lynrask melding til skjelettmuskulatur i bena som initierer muskelsammentrekninger som kreves for mobilitet. Alle de andre bevegelser gjort av dine lemmer og ledd styres gjennom en lignende frivillig muskulær respons.
Eating og eliminasjon

Eating og eliminering av avfall er begge funksjoner der frivillig og ufrivillig muskler trenger å arbeide i nær sammenheng med hverandre for å fullføre kroppens ønsket funksjon. Mens du spiser, musklene som lar deg starte svelge er frivillig, men da den ufrivillige mekanismen tar over. Ved vannlatning, krever kroppen både en ufrivillig og frivillig muskelsammentrekning. Urinrøret er åpnet gjennom frivillig muskelkontraksjon, mens ufrivillig muskler åpne den interne sphincter å la urinen å passere.