Om DMARDs

DMARDs (sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler) er en gruppe medisiner som brukes til å behandle leddgikt og andre autoimmune sykdommer, inkludert Bekhterevs sykdom, lupus og psoriasisartritt. I motsetning til andre behandlinger for disse tilstandene, dmards endre forløpet av sykdommen og er ganske nyttig for å hindre eller redusere ytterligere skader på kroppen. DMARDs er ikke en spesifikk narkotika klasse, men blir behandlet som sådan når det brukes til auto-immune sykdommer. Funksjon

DMARDs brukes som en andre-linje behandling, når første linje behandlinger som high-dose aspirin og NSAIDs ikke gir tilstrekkelig lindring. Auto-immune sykdommer oppstår når immunsystemet angriper friske celler i kroppen, og DMARD er effektive i å modifisere immunresponsen for å forhindre legemet fra å skade seg selv. I visse auto-immune sykdommer, kan spesielt lupus, DMARDs brukes så snart en diagnose er gjort. Dette er fordi risikoen for skader på indre organer av lupus og visse andre forstyrrelser er stor nok til å rettferdiggjøre deres bruk selv når symptomene ikke er særlig alvorlige. Avhengig av hvilken DMARD er foreskrevet, kan NSAIDs bli videreført under behandling.
Typer

flere DMARDs brukes til å behandle auto-immune sykdommer og de fleste er svært ulike rusmidler . Gullsalter har blitt brukt til å behandle revmatoid artritt for det siste halve århundret, når en pasient fikk denne behandlingen for tuberkulose bare for å finne at hans leddgikt forbedret i stedet. Penicillamin, til tross for navnet, er ikke et antibiotikum, men snarere en immun-modulerende stoffet. Hydroxycholoroquine (Plaquenil) er et stoff som brukes til å behandle malaria som også fungerer som en DMARD. Den er foretrukket på grunn av sin relativt lave risiko for alvorlige bivirkninger. Methotrexate er kanskje den mest effektive av de DMARDs og er allment foreskrevet for revmatoid artritt, dette stoffet er også brukt til å behandle brystkreft. Sulfasalazine er et stoff primært brukes til å behandle inflammatorisk tarmsykdom, men det har også blitt brukt med en viss suksess ved revmatoid artritt.

Hensyn

DMARDs gir vanligvis betydelig lindring av symptomer og bremse utviklingen av autoimmunsykdommer, selv om de ikke kan forventes å føre til fullstendig remisjon i de fleste. De fleste DMARDs er effektive i mellom 30 og 50 prosent av pasientene, så det er ikke uvanlig å trenge å prøve flere forskjellige DMARDs før du finner en som fungerer godt og har akseptable bivirkninger. Med unntak av metotreksat, DMARDs vanligvis tar 4-6 måneder å produsere betydelig lettelse. Metotreksat fungerer mye raskere og ofte produserer merkbar lindring av symptomer i løpet av noen uker. Imidlertid kan denne medisinen har alvorlige bivirkninger, og nesten alltid fører til spontanabort hos kvinner som tar stoffet tidlig i svangerskapet.
Effects

Alle DMARDs antas å arbeide i hovedsak på samme måte - ved å hemme funksjon av hvite blodlegemer som angriper friskt vev som et resultat av en defekt immunsystem. Dmards er forbundet med en rekke bivirkninger, hvorav noen kan være ganske stort. Fordi DMARDs forstyrre immunforsvaret, de fleste av dem forbundet med en økt risiko for infeksjon og mer alvorlige infeksjoner. Andre bivirkninger som deles av to eller flere DMARDs omfatter sår i munnen, oppkast, kvalme, diaré og leverskader. Hydroxycholoroquine er den minst sannsynlige av de DMARDs å forårsake problematiske bivirkninger, og av denne grunn er det ofte det første stoffet i sitt forsøkt.
Time Frame

DMARDs er tatt som vedlikehold medisiner, noe som betyr at de er tatt på en vanlig tidsplan for en ubestemt periode. De fleste som krever DMARDs i behandlingen av auto-immune sykdommer må ta medisiner for resten av livet, eller til den er erstattet av en enda sterkere stoffet til å behandle mer alvorlige symptomer. Dosering tidsplaner varierer betydelig, og kan være så ofte som fire ganger daglig (hydroxycholoroquine) eller som sjelden som en gang i uken (metotreksat).