Hvordan identifisere tegn og symptomer på reaktiv tilknytningsforstyrrelse I Early Childhood

Det er mange sykdommer som er forbundet med barndom, barndommen eller ungdomsårene. En slik lidelse er kjent som reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Denne artikkelen beskriver de tegn og symptomer på denne lidelsen. Instruksjoner
Hvordan identifisere tegn og symptomer på reaktiv tilknytningsforstyrrelse i tidlig barndom.
En

Look for tydelig påvirket og utviklingsmessig upassende sosial slektskap i de fleste sammenhenger, begynner før de fyller fem år. Dette må bekreftes ved ett av de følgende: 1.. Vedvarende unnlatelse av å initiere eller svare på en utviklingsmessig passende måte til de fleste sosiale interaksjoner, som manifest ved overdrevet hemmet, hyper årvåken, eller svært ambivalente og motstridende svar. Eksempler på dette vil være at barnet reagerer på omsorgspersoner med en blanding av tilnærming, unngåelse, og motstand mot trøstende, eller kan utvise frossen watchfulness.2. Diffuse vedlegg som manifest av ukritiske omgjengelighet med markert manglende evne til å stille egnede selektive redskaper. For eksempel:. Overdreven fortrolighet med relative fremmede eller mangel på selektivitet i valg av vedlegg tall
2

Vurdere å sørge for at symptomene i trinn 1 ikke er regnskapsført utelukkende av forsinket utvikling som psykisk utviklingshemning . Hvis det er noen mulighet for at en annen tilstand kan forklare årsaken til symptomene som er oppført i trinn 1, kan reaktiv tilknytningsforstyrrelse ikke bli vurdert.
3

Se etter en mangel på adekvat behandling som gis av primære omsorgspersoner som vist ved i det minste ett av de følgende: 1.. Vedvarende ignorering av barnets grunnleggende følelsesmessige behov for komfort, stimulering og affection.2. Vedvarende ignorering av barnets grunnleggende fysiske needs.3. Gjentatte endringer av primær omsorgsperson som hindrer dannelsen av stabile vedlegg. Et eksempel på dette kan være hyppige endringer i fosterhjem.
4

Se etter en sammenheng mellom symptomene i trinn 1 og atferden i trinn tre. Forstyrrelsene i trinn 1 må begynne å følge virkemåten beskrevet i trinn 3.. Det er en forutsetning at atferden i trinn 3 på den delen av pleieren direkte resulterer i symptomer til stede i barnets beskrevet i trinn 1.