Hvordan Konsoll noen som har mistet en forelder

Dødsfallet til en forelder er ofte en av de mest ødeleggende hendelser i en persons liv. Prøver å trøste noen som har mistet en forelder kan være en komplisert og drenering prosessen også. Mennesker i sorg trenger kjærlighet, og en av de mest vitale ting du kan gjøre er å la de sørgende vet de ikke er alene. Instruksjoner
en

Ta signaler fra personen som er sorg. Hør om hun ønsker å snakke. Sitte i omsorg stillhet hvis hun ikke gjør det. Hvis hun ber om en distraksjon, ("Jeg trenger bare å komme seg ut av dette huset!") Ta henne et sted. La personen i sorg sett uansett tempo som er riktig for henne.
2

Godta personens sorg, uansett hvilken form det tar. Noen mennesker blir trist og trukket tilbake etter foreldrenes død. Andre føler seg forlatt eller bli sint. Sorgen over tapet av en forelder er en individuell reise. Det er ingen mal. Akseptere at hans sorg er unik for ham og at det ikke er "feil" måte å sørge.
3

Forbered deg selv for endringer av følelser. Død av en forelder bringer om dyptgripende humørsvingninger. Hun kan virke håpløst trist en dag og rasende det neste. En forelder død kan være en av de mest katastrofale hendelser i en persons liv. Brede varianter av følelser er sannsynlig å presentere seg selv. Ikke la dem skremme deg bort.
4

La personen vet hvor mye du bryr deg. Det kan være med ord eller med en omsorgsfull touch, sende blomster til begravelsen eller bringe henne et hjemmelaget måltid. La henne vite at hun er viktig for deg og at hun ikke er alene. Ikke bekymre deg for ikke å vite den riktige tingen å si. Noen ganger kan en liten vennlighet er mer effektivt enn ord.
5

Vei dine ord. Personer som er usikker på hva jeg skal si ofte benytter klisjeer. Dette kan høres uhyggelige til en person varig dyp sorg. Før adressering en sørgende person, tenke nøye gjennom hvordan ordene ville høres til deg i motsatt situasjon. Unngå 'begravelse chat.' Snakke enkelt og fra hjertet eller ikke i det hele tatt.
6

Gi personen tid til å sørge. En person kan være klar til å gjenoppta normale aktiviteter i et kort tidsperspektiv, mens en annen kan ta måneder eller år å komme tilbake i sosiale aktiviteter. Sorg har ingen tidsplan, det tar imidlertid lang tid det tar. At personen uansett tid han trenger.