Stadier av Gjenopprette fra døden av en kjær

Dødsfallet til en kjær er aldri lett å behandle, og forstå stadier av sorg og tap kan hjelpe til å jobbe din vei til utvinning. Først definert av Elizabeth Kübler-Ross i sin 1969 boken "On Death and Dying," disse stadiene av sorg ikke alltid oppstår i orden og noen ganger blander seg med hverandre. De er imidlertid, universelt, og kjennskap til dem kan forhindre følelser av isolasjon. Denial

Den første fasen av sorg, fornektelse, er et resultat av sjokk av å miste en kjær. I denne fasen, er du ikke i stand til å akseptere at din kjære er død. Du kan være ute av stand til å si at din kjære er "borte", og du kan føle at han er liksom fortsatt til stede. Du kan forestille deg samtaler med din kjære. Denne normal fase av sorg vanligvis ikke vare veldig lenge.
Anger

Anger resultatene fra smerte følte som følge av dødsfallet til en kjær. Du kan finne deg selv å spørre: "Hvorfor meg?" eller "Hvorfor ham?" Du kan føle deg sint på den personen som har dødd, eller på deg selv. Du kan føle deg som om hele universet er liksom samlet mot deg. Du kan søke etter noen å skylde på for tapet. Eksempler på folk som nyter livet kan føre til ytterligere smerte og harme.
Forhandlinger

I dette stadiet, kan du finne deg selv å prøve å prute med en høyere makt. For eksempel kan du føler at hvis du endrer atferd eller delta i en bestemt aktivitet, din kjære vil bli gitt tilbake til deg.
Depresjon

I Midt i depresjon, kan livet virke meningsløs og uten håp. Du kan finne deg selv koblet fra ting, aktiviteter og folk du en gang likte. Det kan være en følelse av nummenhet, som noen ganger gir vei til sorg og sinne. Denne fasen kan noen ganger føre til selvdestruktiv atferd og med selvmord, så hvis du finner ut at du er helt overveldet, søke hjelp fra et familiemedlem, venn eller lege
Aksept

Aksept skjer når du endelig innser at din kjære er borte, og at det er ingenting du kan gjøre med det. Du begynner å lære å leve uten den personen, og du begynner å se at det er håp og at livet har en punkt. Sinne og sorg begynner å avta, følelser blir lettere å forholde seg til, og healing virkelig begynner. Det er på dette stadiet at oppgangen begynner å bli en realitet.