Melamine hos mennesker

Melamin er en kjemikalie som er i utbredt industriell bruk. Det er brukt som et utgangsmateriale i fabrikasjon av slitesterk plast dinnerware og Formica countertops, og legges til visse malinger som brannhemmende. Melamin har vært innblandet i en rekke mat-kontaminering skandalene, særlig i morsmelkerstatning, men også i andre meieriprodukter, og i pet food. Hvordan føre melamin sykdom, og hva er sikkerhetsrisikoen fremover? Kjemien Melamine

Melamin er en av en familie av forbindelser som kalles de triaziner. Den består av en seks-leddet ring (tre karbonatomer og tre nitrogener) og tre anheng nitrogen-holdige grupper kalt aminer. Dens høyt nitrogeninnhold antas å være grunnen til at den ble lagt (ulovlig) til flere matvarer fra Kina. Protein, som melamin, er høy i nitrogen, og noen kvalitetskontroll tester for protein-baserte matvarer bruke nitrogen innhold som en kvalitetsindikator: En nitrogen test kan oppdage om lavkost fyllstoff som stivelse har blitt brukt til å øke hoveddelen av mat uten å legge næringsinnholdet. Ved å legge melamin til lavkostland, lav kvalitet på produktene, kan produsentene "lure" på prøve og selge lav kvalitet til høy kvalitet prisene.
Hvordan Melamine forårsaker sykdom

Basert på studier på rotter og hunder, synes melamin alene for å være minimal giftige unntatt på svært høye nivåer. Samspillet av melamin med en annen triazinring, cyanursyre, syntes å være en viktig faktor i å forårsake sykdom under mat-forurensning hendelser. Siden cyanursyre er begge funnet som forurensning i syntetisert melamin og brukes som en storfe-fôrvarer, er det ikke overraskende at melk og kjøtt produkter som inneholder melamin kan også inneholde cyanursyre.

Hydrogen-binding mulighetene i melamin og cyanursyre er komplementære, som borrelås kroker og løkker. Når de to kjemikaliene blandes sammen, holder de sammen i store, veldefinerte krystall strukturer. Disse strukturene er ikke like oppløselig i vann som de enkelte molekyler. Forskere som studerer naturen av sykdom som følge av melamin inntak mener at dannelsen av disse melamin-cyanuric krystaller i urinveiene forårsaker nyresvikt forbundet med melamin-forurensede matvarer.
Melamine Food Sikkerhet i andre populasjoner

Selv om den eneste melamin dødsfall rapportert hittil har vært spedbarn og dyr, er det kjent at annen mat er like forurenset, inkludert meieri-baserte desserter og yoghurt, og eksporteres til så mange som 47 land. Den omfattende minnes plassert på disse produktene sannsynlig ikke helt forhindre sitt forbruk.

Voksne kan også bli forurenset av melamin, om doseringen som kreves for å gjøre dem syke må være høyere enn hos spedbarn og dyr. Voksne har fullt utviklet organsystemer og større masse, slik at en større mengde av melamin ville trenge å bli konsumert før samme symptom alvorlighetsgrad utvikler seg. Voksne også spise et mer variert kosthold, så andelen av maten som er melamin-forurenset vil trolig være lavere.

Selv om dosen trengs for åpenbar toksisitet er høyere hos voksne, bør det ikke legges til grunn at forbruk av melamin og cyanursyre er trygt for alle, selv i små mengder. Et individ kan allerede ha blitt forurenset og ikke engang visst det:. Nyrestein og nyresvikt hos voksne, for eksempel, kan ha blitt tilskrevet andre årsaker, siden disse sykdommene oppstår av andre årsaker ved siden av melamin forurensning

Sikkerhet for Melamine i Household Products

Når melamin blandes med formaldehyd (konserveringsmiddel), de formaldehyd lenker flere melamin molekyler sammen, og en plast er dannet. Denne plasten har blitt brukt i fabrikasjon av billige, slitesterke middagsservise, møbler og husholdningsprodukter. Selv om startmaterialer (melamin pulver og formaldehyd) av plast kan være farlig, har bekymringer om toksisitet av melamin harpiks seg i løpet av normal bruk ikke er validert i vitenskapelige studier. Brenning eller smelting av plast, men kan føre til utslipp av skadelige gasser.
Fremtidig bruk av melamin i Medicine

grunn av sine interessante bonding egenskaper, melamin og melamin-holdige forbindelser blir studert som narkotika-levering kjøretøy for implantering i kroppen. Sikkerheten til disse materialene må vurderes fra sak til sak, og deres interaksjoner med andre forbindelser som allerede er i kroppen må være tungt undersøkt, gitt den kjente evne til toksiske effekter.