Bruken av den periodiske tabell

Den periodiske system ble utviklet av Dmitri Mendelejev, en russisk kjemiker, og presentert av ham i 1869. På den tiden inneholdt det 65 elementer arrangert i rutenettet. Elementene var, og fremdeles er, klassifisert i henhold til visse egenskaper og deres atom vekter. For eksempel elementene til venstre i tabellen har høyere atom-vekter enn de på høyre side. Per i dag inneholder den periodiske tabell 112 elementer. Grunnleggende fakta

Den periodiske tabellen er den viktigste referansen i kjemi. Elementer på den er anordnet venstre mot høyre i den rekkefølge av økende atomnummer (som vanligvis tilsvarer økende atommasse). Radene av tabellen blir kalt perioder. Jo flere elektroner som foreligger når et element er, desto lavere den periode hvor det finnes. Videre er elementer med lignende kjemiske egenskaper til andre elementer anordnet i samme kolonne i det periodiske system.
Function

Mendeleev utviklet bordet slik at det er mulig for elementene som var ennå ikke er oppdaget. For eksempel viste han hull der elementer som ennå ikke var kjent bør plasseres, basert på deres kjemiske egenskaper og atom vekter. Steder er fortsatt åpen i dag, og bordet fortsetter å fylles med nye elementer. For eksempel fem radioaktive elementene er i ferd med å bli godkjent.

Bruk

Kjemikere bruke periodesystemet til å organisere og studere elementer som finnes i verden . Tabellen gir dem grunnleggende informasjon om hver kjent element i form av blokker. Hver blokk i det periodiske system består av spesifikk informasjon knyttet til et element. Det er elementets atom symbol (for eksempel B for boron). Det er dets atomnummer over symbolet (i boron tilfelle, 5) og dens atommasse under symbolet (i boron tilfelle, 10,81). Atomforholdet symbolet er en eller to bokstaver som representerer elementet. Det atomnummeret er antall protoner i ett atom av elementet, som igjen karakteriserer elementets kjemiske oppførsel. Et element er atomic mass er den totale massen av protoner, nøytroner og elektroner i et enkelt atom av grunnstoffet.
Egenskaper

Et viktig trekk ved den periodiske tabellen er hvordan det er relatert til ulike elementer 'elektron konfigurasjoner. For eksempel består tabellens Gruppen 18 av de edle gasser og består av kolonnen, ved den ytterste høyre i tabellen. Edelgasser er kjent for deres mangel på reaktivitet og dermed ha en meget stabil elektronkonfigurasjon. Denne konfigurasjon består av en fullstendig ytre skall av elektroner. På den annen side, er elementer i tabellens Gruppe 1 kalt alkalimetaller og er på den ytterste venstre side av tabellen. De er kjent for å være svært reaktive fordi de er i stand til å miste og få elektroner lett.
Andre funksjoner
p Det er en progresjon fra metaller til ikke-metaller over tabellens perioder . Elementer i gruppe 3 til og med 12 inneholder overgangsmetaller, som er lik hverandre. Sine likheter inkluderer variable valens, evnen til å katalysere og evnen til å produsere farge forbindelser.