Hva slags Kreftfremkallende stoffer er funnet i sigarettrøyk?

Alle burde vite nå at sigarettrøyk er dårlig for deg, men hva mange kanskje ikke vet er hvor mange kreftfremkallende stoffer finnes i sigarettrøyk. Noen av de mer vanlige navn på disse kreftfremkallende stoffer er hydrogencyanid, som brukes til å lage kjemiske våpen, arsen, som blir brukt i sprøytemidler og karbonmonoksid, som finnes i bileksos. Alle er giftig og kan drepe på egen hånd. Kreftfremkallende Definition

kreftfremkallende er stoff som fører til en rekke genetiske forandringer å skje som fører til dannelse av kreftsvulster. Vekster kan utvikle år eller tiår etter eksponering. En kjemisk som er merket som kreftfremkallende har blitt ansett som en statistisk sannsynlighet for å føre til en kreftsvulst etter dyr, har menneskelig eller mobilnettet forskning er avsluttet.
Kreftfremkallende Kjent for å være skadelig for mennesker

I 1989 lanserte USA kirurg generelt en rapport med oversikt over 43 kreftfremkallende stoffer i sigarettrøyk. Nå teller er mer enn 50 år. Dette er i tillegg til selve tobakken, noe som er ansett som en kjemisk karsinogen. Det er åtte kjemikalier som finnes å være kjent kreftfremkallende stoffer: 4-aminobifenyl, benzen, kadmium, krom, 2-naftylamin, nikkel, polonium-210 (radon) og vinylklorid. Radon er en radioaktiv gass som er den nest største årsaken til lungekreft.
Kreftfremkallende stoffer kjenner som sannsynligvis eller muligens skadelig for mennesker

Noen kreftfremkallende kjemikalier kan føre til kreftsvulst i en art under testing, men ikke en annen, eller det kanskje ikke hadde nok tester gjøres for å føre til bevis. Siden mennesker ikke blir brukt til testing av karsinogener, er følgende kjemikalier oppført som sannsynlig eller mulig å forårsake skade på mennesker: akrylnitril, benzo [a] antracen, benzo [a] pyren, 1,3-butadien, dibenz (a, h ) antracen, formaldehyd, N-nitrosodiethylamine, N-nitrosodimethylamine, acetaldehyd, benzo [b] fluoranthen, benzo [J] fluoranthen, benzo [k] fluoranthen, di-benz [a, h] akridin, di-benz [a, j] akridin, 7H -dibenz [c, g] karbazol, dibenzo (a, i) pyren, dibenzo (a, i) pyren, 1,1-dimethylhydrazine, hydrazin, indeno [1,2,3-cd] pyren, bly, 5-methylchrysene , 4 - (methylnitrosamino) -1 - (3-pyridyl)-1-butanon (NNK), 2-nitropropan, N-nitrosodiethanolamine, N-nitrosomethylethylamine, N-nitrosomorpholine, N'-nitrosonornicotine (NNN), N-nitrosopyrrolidine, quinolineiv, ortho-toluidine og uretan (etylkarbamat).
passiv røyking

Passiv røyking har blitt ansett som en menneskelig karsinogen av US Environmental Protection Agency, International Agency for kreftforskning og National Toxicology Program. Passiv røyking er ansett som en yrkesmessig kreftfremkallende av National Institute for Occupational Safety and Health. Både ulmerøk at røk fra brenning av sigaretten, og utåndet røk anses passiv røyking. Ulmerøken har en høyere konsentrasjon av giftstoffer fordi det er gitt ut på en lavere temperatur.
Helserisiko

Helserisiko fra kreftfremkallende stoffer i sigarettrøyk er enkle. Definisjonen av et kreftfremkallende sier det rett ut: Kreftfremkallende stoffer forårsake kreft. Andre helserisiko fra røyking og puste passiv røyking inkluderer hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, nasal sinus kreft og astma. For barn, helserisiko inkluderer krybbedød, mellomøret infeksjoner og astma og andre ulike luftveissykdommer. Passiv røyking er kausalt forbundet med lav fødselsvekt, spontanabort, livmorhalskreft og kan føre til kognitive og atferdsproblemer.