Minimalt invasive kirurgiske teknikker

minimal invasiv kirurgi teknikker tillater operasjoner som skal gjøres uten store snitt til kroppen din. I stedet bruker kirurgen vanligvis lange, tynne verktøy som heter laparoskopisk enheter. De er satt inn gjennom små snitt som trenger bare et par sting for å forsegle. Verktøyene er fjernstyres, med kirurgen i stand til å se sin plassering indirekte på en skjerm ved hjelp av miniatyrkameraer. Ideen er å skape mindre fysiske traumer for pasienten. Mange typer av prosedyrer kan utføres ved hjelp av minimalt invasive teknikker. Fordeler

Minimal invasiv kirurgi med en laparoskopisk systemet har flere fordeler fremfor tradisjonelle "åpen" kirurgi: mindre blødninger, mindre arr og mindre nødvendighet for smertestillende. Pasienter kan som regel bli fortere etter operasjonen og komme tilbake til arbeid og andre vanlige aktiviteter raskere. Noen prosedyrer er utført på poliklinisk basis, mens andre krever et sykehusopphold. Ved å redusere eller eliminere antall dager du tilbringer på sykehuset, kan minimalt invasive kirurgiske teknikker spare penger over hele helsevesenet.
Teknikker

I en minimal invasiv Fremgangsmåten krever en laparoskop, er en fiberoptisk kabel som benyttes for å lyse opp det område hvor operasjonen blir utført. Buken er ofte blåst opp med karbondioksid gass for å gjøre mer plass til å arbeide. Med laparoscope, kan kirurgen kontrollere slike verktøy som graspers og saks. I de senere årene har mange teknologiske fremskritt til minimal invasiv kirurgi har blitt introdusert, inkludert utstyr for å forstørre kirurgens synsfelt og gi stabilisering for ustø hender. Den mest komplekse av disse verktøyene er kirurgisk robot, som gjør at kirurgen å sitte på en konsoll på tvers av rommet mens guiding robotens "hender" gjennom operasjonen.
Bruker

Blant de prosedyrer som kan utføres med minimalt invasive teknikker er hjerte, colorectal, gastroenterologisk-, gynekologiske, nevrologiske, ortopediske, urologiske og vaskulær kirurgi. En av de vanligste fremgangsmåter er fjerning av galleblæren. Meget alvorlige prosedyrer som for eksempel hjerte ventil kirurgi og fjerning av kreftsvulster kan utføres i tillegg. Fordi teknikkene har noen ulemper som vanskeligheter med å manipulere instrumentene og begrenset syn, kan de være utfordrende å utføre. Leger i kirurgisk bosted trening som ønsker å fokusere på minimalt invasive teknikker vanligvis tilbringe et år eller to i et spesialisert samfunn følge de grunnleggende kirurgisk trening.
Historie

Minimal invasiv kirurgiske teknikker oppdatert minst til tidlig på 1900-tallet, da laparoskopisk tilnærming ble prøvd i hjørnetenner av George Kelling, en kirurg fra Dresden. I 1910 H.C. Jacobaeus av Sverige prøvd det hos mennesker. Nyvinninger som databrikke TV-kamera presset teknikker sammen som for flere tiår gått. Men tidlig endoskop, designet for å gi belysning inne i kroppen for undersøkelse, var datoen tilbake minst til 1770-tallet.

1980 en viktig tid for laparoskopi, i henhold til Mount Sinai School of Medicine. Regler for å utføre laparoskopi ble satt opp av kirurgiske samfunn og sykehus i mange steder.
Naturlig åpning kirurgi

I de siste årene tanken om å utføre kirurgi gjennom kroppens egne åpninger har fått oppmerksomhet. Det er den minst invasiv av alle minimalt invasive kirurgiske teknikker, krever ingen skjærer i det hele tatt. En lege kan, for eksempel, slange verktøy inn i pasientens munn og ned i spiserøret for å fjerne galleblæren. Innen 2007, hadde leger i India allerede prøvd teknikken hos mennesker, fjerne tillegget. Som leger over hele verden fortsetter undersøkelser for å finne ut mulighetene for naturlig åpning kirurgi, er produsenter av medisinsk utstyr rushing å lage verktøy egnet for tilnærming.