Om Fødsel og evolusjon av en Star

Alle som ser på nattehimmelen er overveldet av stjernene. Siden pre-historien har mennesker studert og overveid stjernene. Det var ikke før i dette århundret og bruk av avansert vitenskap som Kosmologer og astrofysikere var i stand til å forstå arten av stjerner - hva de er laget av og hvordan de dannes. Funksjon

fysikken bak stjernene er enkel. Stjerner fødes, lever og dør basert på gravitasjon, trykk og varme. Alle stjernene begynner som molekylære skyer - gigantiske gasskyer av det meste hydrogen. Når skyen delene er viss størrelse, vil tyngdekraften føre til at det å begynne å kollapse. Dette fører til at partiklene i skyen å øke i hastighet og temperatur. Til slutt, den molekylære skyen kollapser inn i en svært varm tilstand som kalles plasma som avgir lys og varme. Plasma skyen kalles en protostjernen. Protostjernen vil fortsette å kollapse. Hvis den er massiv nok, vil varme og trykk til slutt føre til at kjernene i midten av protostjernen å antennes. Dette kjernefysisk fusjon signaliserer fødselen av stjernen og den viktigste-sekvens stadiet vil begynne. Stjernen vil fortsette å brenne gjennom drivstoffet sitt. Når det har inntatt mye av hydrogen vil i den stjerne begynne å smelte helium. Hvis stjernen er gjennomsnittlig størrelse som vår sol, vil det begynne sin rød kjempe fase, hvor den vil øke i størrelse og nedgang i temperaturen. Stjerner dør på en rekke måter, avhengig av deres masse. Gjennomsnittlig størrelse stjerner hver ende når deres drivstoffet renner ut som en stabil hvit dverg eller dø ut violenty i en nova eksplosjon.
Time Frame

Følgende tidsramme forutsetter en gjennomsnittlig stjernen om en solar masse (størrelse av solen): en

Molecular sky fase: 1 milliard yearsProtostar fase: 1 milliard yearsMain-sekvens fase: 10 milliarder years.Red Giant fase: 1 milliard yearsCollapse: 1/2 milliarder år
Egenskaper

Stjerner varierer i farge og størrelse. Ikke-Kosmologer ofte dømme en stjerne ved sin lysstyrke på nattehimmelen. Dette kan være misvisende, ettersom stjernenes avstand fra betrakteren kan variere dramatisk. De lyseste objektene på nattehimmelen er faktisk planeter, som er mye mindre enn de svake stjerner rundt dem, men gjøre opp for det ved sin nærhet til Jorden. Solen er en gjennomsnittlig stjerne. Det er stjerner i vår galakse mange størrelsesordener større enn solen. Se bildet nedenfor for sammenligning.
Betydning

Uten stjerner, ville universet være en veldig kaldt, mørkt sted. Det ville ikke være noen andre elementer enn hydrogen, som alle andre elementer er laget av fusjon i kjernen av stjerner. Over milliarder av år med universets eksistens, har mange stjerner utløst disse elementene i eksplosjoner kalt supernovaer. Disse tyngre grunnstoffer har dannet planeter som jorden. Alle elementene som utgjør karbon-basert liv ble også dannet i kjernen av stjernene.
Identification

Stars er identifisert av sine plasser på nattehimmelen. Ved hjelp av det blotte øye, har folk katalogisert stjernene i århundrer. Disse mønstrene kalles konstellasjoner. Eksempler på kjente konstellasjoner synlige på den nordlige halvkule er Ursa Major (Big Dipper) og Orion. Selv om de fleste nå lenger tror på mytene fortalt om stjernekonstellasjonene, astronomer fortsatt referere til dem som markører på nattehimmelen.