Tidlige tegn på blærekreft

The National Cancer Institute anslår at i 2009 vil over 70.000 mennesker bli diagnostisert med blærekreft, og over 14.000 mennesker vil dø av sykdommen. Blæren er orgelet i nedre del av magen som lagrer urin. Denne artikkelen vil gi en oversikt over de tidlige symptomer på blærekreft, men er ikke et verktøy for diagnose. Hvis du opplever noen av disse symptomene, kan du oppsøke lege for en undersøkelse. Disse symptomene kan også være tegn på en infeksjon eller stein, så er det viktig å bli behandlet på en ordentlig. Risikofaktorer

Hvite mennesker er dobbelt så stor sjanse for å få en diagnose av blærekreft enn afrikansk-amerikanere eller latinamerikanere, og de med en familie historie av sykdommen er på forhøyet risiko. Når en person har blitt diagnostisert med blærekreft en gang, han er også høyere risiko for å bli diagnostisert igjen med sykdommen. Bruke tobakk, mannlig kjønn, og alder er også alle risikofaktorer for å bli diagnostisert med blærekreft.
Typer

Det er tre kategorier av blærekreft, og kreft falle inn i hver gruppe, avhengig av stadium av kreft ved diagnose. De tre kategoriene er, etter alvorlighetsgrad: overfladiske kreft, muskularis propria-invasiv kreft og metastatisk kreft. De typer av kreft i hver gruppe er forskjellige i måten de oppfører seg, prognosen, og hvordan de blir behandlet.
Symptomer

De vanligste symptomene av blærekreft inkluderer urin blandes med blod, smerte med vannlating, og å ha trang til å urinere selv om ingen urin er produsert og blæren er tom. Disse kan også være symptomer på en infeksjon, så hvis du har disse, er det best å oppsøke lege for en klinisk undersøkelse.
Diagnose

Når du ser legen, vil han sannsynligvis gjøre flere tester i tillegg til en fysisk undersøkelse. Den fysiske undersøkelsen kan omfatte en undersøkelse av abdomen, rektum og bekken. Urinprøver skal bestilles, for å sjekke for ondartet (kreftceller) og blod, samt eventuelle andre mulige årsaker til symptomene, som for eksempel bakterier eller infeksjon. En intravenøs pyelogram kan gjøres. Dette er når legen setter fargestoff i en blodåre. Fargestoffet bindes deretter til urin, noe som bidrar til at blæren blir synlige på noen røntgenstråler. En annen test legen kan gjøre er å kalles en cystoskopi. Dette er da legen bruker en tynn slange som har en lys på den for å se rett inn i blæren. Han setter inn rør gjennom urinrøret for å undersøke blæren. Dette gjøres ofte under anestesi.
Prognose

Tidlig blærekreft har en høy overlevelse, om lag 85 prosent. Invasiv blærekreft har en lavere overlevelse, og metastatisk blærekreft som har spredt seg til andre organer har en lav overlevelse. Bare om lag 5 prosent av personer diagnostisert med blærekreft som har spredning er fortsatt i live to år etter diagnose.