Myelodysplastisk syndrom Fakta

myelodysplastisk syndrom er en gruppe syndromer som utvikler når benmargen slutter å fungere skikkelig. Hos friske mennesker, stamceller i benmargen utvikle seg friske blodceller. Hos personer med myelodysplastisk syndrom, stanser normal utvikling skjer og det fører til en mangel på friske celler. Myelodysplastisk syndrom er klassifisert som kreft i blod og benmarg. Det er en alvorlig tilstand som kan føre til potensielle livstruende komplikasjoner. Symptomer

Vanlige symptomer på myelodysplastisk syndrom inkluderer kortpustethet, tretthet, uforklarlig vekttap, blekhet og hyppige infeksjoner. Personer med tilstanden kan også legge merke lett eller uvanlige blåmerker eller blødninger eller små røde prikker like under huden som kalles petekkier.
Risk Factors

Myelodysplastisk syndrom oppstår som oftest i voksne eldre enn 60 år. Det er sjelden hos barn og unge voksne. Det er litt mer vanlig enn menn enn hos kvinner. Røyking øker dine sjanser for å utvikle sykdommen, som gjør visse medfødte tilstander som Down syndrom og Fanconi anemi.
Årsaker

De fleste syndromer som faller inn i klassifisering av myelodysplastisk syndrom utvikle uten noen åpenbar grunn. I noen tilfeller, mener forskerne tilstanden kan utvikle seg som et resultat av tidligere kreftbehandling, inkludert visse kjemoterapi narkotika og eksponering for visse miljøgifter som benzen, tungmetaller, pesticider og plantevernmidler.
Insidens

leukemi og lymfom Society anslår at i 2008 mer enn 11.000 nye tilfeller av myelodysplastisk syndrom ble diagnostisert i USA. Forekomsten er omtrent fire tilfeller per 100.000 mennesker.
Behandling

Myelodysplastisk syndrom har ingen kur, og ingen effektiv behandling plan har blitt identifisert. Målet i behandling av tilstanden er å forhindre komplikasjoner fra tilstanden. I noen tilfeller vil unge og friske personer med tilstanden gjennomgå en beinmargstransplantasjon som behandling. Andre behandlingstilbud omfatter blodoverføring terapi for mennesker som har anemi forårsaket av tilstanden og medikamentell behandling for å bidra til å stimulere blodlegemer. Kjemoterapi og stilk cellen transplantasjon er andre behandlingsalternativer.