Diagnostisering og behandling av ADHD

ADHD, et akronym for oppmerksomhet underskudd hyperaktivitet uorden, er en atferdsmessige lidelse som er preget av åpenbare hyperaktiv, uoppmerksom og impulsiv atferd. Selv om medisinsk vitenskap har kommet langt i diagnostisering og behandling av ADHD, er det fortsatt ikke en laboratorietest tilgjengelig for å diagnostisere denne lidelsen. I stedet må en lege eller en mental helse profesjonell stole på gyldigheten av informasjon fra og om pasienten. Lær mer om diagnostisering og behandling av ADHD. Evaluering

Leger vanligvis gi pasientene en full fysisk eksamen før diagnostisere dem med ADHD. Legen vil diskutere en pasientens medisinske historie for å skjerme for andre helsemessige forhold som kan påvirke atferd. Mulige årsaker til ADHD-lignende oppførsel inkluderer skjoldbrusk problemer, depresjon, hørselsproblemer, angst, søvnforstyrrelser og lærevansker. Plutselige forandringer i livet kan også påvirke atferden, spesielt skilsmisse, flytting og dødsfallet til en kjær. Legen intervjuer pasienten og hans familie å bestemme pasientens daglige atferd, vaner, stemninger og produktivitet.
Rating Scales

Selv om det ikke kreves for en offisiell ADHD diagnose , de fleste helsearbeiderne bruke én eller flere ADHD atferd vurderinger. Den Conner Voksen ADHD Rating Scales (CAARS) er ofte brukt for å evaluere pasienter i alderen 18 år og eldre. The Vanderbilt ADHD Diagnostic Parent Rating Scale (VADPRS) og Vanderbilt ADHD Diagnostic Teacher Rating Scale (VADTRS) blir ofte brukt for å vurdere ADHD symptomer hos yngre barn. The Behavior Assessment System for Children (BASC) er også ofte brukt for å vurdere et barns nivå av hyperaktivitet, angst, aggresjon og depresjon.
Diagnose

Medical og psykisk helsepersonell diagnostisere ADHD basert på kriteriene fastsatt av American Psychiatric Association (APA) i sin Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Retningslinjene sier at en ADHD diagnose krever en person regelmessig stille noen eller alle av de vanligste symptomene i minst seks måneder. Fordi denne tilstanden er ikke en voksen utbruddet lidelse, må pasientene ha stilt ADHD symptomer før de var syv år gammel. ADHD atferd må også være til stede i mer enn én innstilling som på skolen og hjemme.
Typiske symptomer

Barn med ADHD har en tendens til å være i konstant bevegelse, alltid squirming og urolig. De synes ikke å lytte når de blir snakket til direkte, og de blir lett distrahert av ytre stimuli. ADHD barn har en vanskelig tid starter, fortsetter og etterbehandling oppgaver som krever konsentrert mental anstrengelse, spesielt lekser. Typiske symptomer på ADHD hos voksne pasienter omfatter kroniske tardiness og forgetfullness, uorden, impulsive utgifter eller gambling, sysselsetting problemer, vanskelige forhold og lav selvfølelse.
Medisinering

ADHD er vanligvis behandles med foreskrevne medisiner, først og fremst noen form for sentralstimulerende. Selv om det kan virke rart å behandle en hyperaktiv barn med en stimulerende, disse medisinene vanligvis har en beroligende effekt på ADHD pasienter. Disse medikamentene er tilgjengelige i utvidet utgave, langtidsvirkende og korttidsvirkende varianter. Med forlenget frigjøring og langtidsvirkende er generelt tatt bare en gang om dagen, mens de korttidsvirkende typer kan kreve mer enn en dose. Vanlige bivirkninger til ADHD medisiner er hodepine, tap av appetitt, søvnløshet og irritabilitet.
Andre behandlinger

Mange personer med ADHD opplever at psychotherapeutical behandlinger kan gi dem den coping ferdigheter de trenger for å bedre håndtere ADHD symptomer. Kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes primært hos personer under 18 år og består av modellering atferd ved å belønne god oppførsel og straffe uønsket adferd. Sosial ferdighetstrening lære ADHD pasienter hvordan å se etter sosiale signaler, lese ansiktsuttrykk og svare riktig på spørsmål og erting. ADHD coaching eller livet coaching kan hjelpe berørte folk blir mer organisert og sette realistiske mål.