Årsaken til Alzheimers Disease

Basert på dagens forskning, Alzheimers sykdom, en progressiv forverring av nevrologisk funksjon evner, synes knyttet til vaskulære endringer, særlig åreforkalkning. Satsen for utviklingen er variabel. Overlevelse fra diagnose til død kan være mellom 2 og 10 år eller lenger. Noen forfattere spekulere sykdommen ligner på en reversering av de stadier av utviklingen av et barn. Historie

Sykdommen er oppkalt etter Alois Alzheimer (1864-1915), en lege på Frankfurt asyl. Men Alzheimer aldri hevdet eierskap av tilstanden som en ny enhet. Demens, særlig senil demens var kjent i århundrer. Dr. Alzheimer gjorde presentere et tilfelle av en 51-år gammel kvinne som led av forholdene nå assosiert med Alzheimers. Disseksjon av hjernen hennes etter døden fant plakk nå karakteristisk for Alzheimers. En annen lege, Emil Kraepelin, med hvem Alzheimer jobbet, heter tilstanden "Alzheimers sykdom" (AD) i 1910.
Typer

Alzheimers er en av en klynge på mer enn 70 sykdommer som kalles demenser. Alle fører til en forringelse av hjerneceller, først i områder som påvirker hukommelse og senere i andre deler av hjernen. Det finnes to typer av Alzheimer --- tidlig debut og sen debut. Tidlig debut vises ofte mellom 45 og 60 år, mens den sene typen kan dukke opp når som helst etter 60 år.
Time Frame

1901 , studerte Dr. Alzheimer en 51-år gammel kvinne ved navn Auguste D. som viste mange av symptomene nå assosiert med sykdommen. I 1906 publiserte han resultatene av hans histologisk analyse av hjernen endringer. Dr. Kraepelin oppkalt sykdommen i 1910. Fra da gjennom 1960-tallet, forskere generelt ignorert tilstanden. På 1970-tallet ble flere viktige organisasjoner dannet, inkludert The National Institute of Health /National Institute on Aging og Alzheimers Association. Fra 1980 av begynte både medisinsk og allmenn interesse å fokusere på Alzheimers. I 2000 ble noen stoffer godkjent for begrenset behandling.
Identifikasjon

Memory forverring hos eldre mennesker er den første indikasjon på en mulig diagnose av Alzheimers. Men det finnes andre former og årsaker til kognitiv svikt som kan ligne AD, inkludert narkotika reaksjoner. Det er ingen absolutte bevis på AD kort av en obduksjon. Blodprøver av visse "markører" og radiologiske /MR imaging nå kan oppnå en forutsigbar nøyaktighet fra 60 til 85 prosent. En av mange rapporter om disse fremskrittene er en artikkel av S. Kloppel, et al., Med tittelen "Nøyaktighet av demens diagnose --- en direkte sammenligning mellom radiologer og en datastyrt metode," publisert i "Brain" --- en Journal of nevrologi, 3 oktober 2008.
Teorier /Spekulasjoner

Det er fortsatt usikkerhet om årsaken til AD. Det er en genetisk komponent som kan øke sannsynligheten for sykdommen, kalt spesielt typen et lipoprotein Apo E. Tre typer denne lipoprotein eksistere: E2, E3 og E4. De med e4 typen har en tendens til å utvikle Alzheimers oftere og yngre, mens folk med E2 ser ut til å være beskyttet mot sykdommen. Den e3 rekke beskytter verken er heller ikke en risikofaktor for AD. Det beste bevis for en sak indikerer AD er forbundet med aterosklerotiske endringer og metabolsk syndrom. Det kan også være en viss sammenheng mellom aluminium eksponering og endringene i hjernen som fører til Alzheimers. Tallrike studier har funnet økt risiko med økende eksponering for aluminium. Hvorvidt dette er definitivt utløsende er fortsatt et åpent spørsmål.