Hva er MDS?

Myelodysplastic syndromer (MDS) er et navn gitt til en familie av benmarg lidelser som vanligvis forekommer hos eldre voksne. Mens ikke kureres, kan MDS behandles med visse støttende terapi for å hindre at det utvikler seg. Myelodysplastisk syndrom

Myelodysplastic syndromer (MDS) er en familie av sykdommer som forekommer hos pasienter med stamceller ikke modne til blodceller eller fungere skikkelig. Noen former av MDS er ekstremt milde og lett å håndtere, mens andre utvikler seg til leukemi, noe som kan være livstruende. MDS er diagnostisert gjennom blod og benmarg testing, etter som det er iscenesatt av en lege med International Prognostic Scoring System. Medisinske problemer som er karakteristisk for MDS er tildelt en poengsum, som igjen gir en pasient en prediktor om hvor godt han vil klare seg.
Tegn og symptomer

Tidlig MDS blir sjelden detekteres av pasienten, som kan være asymptomatisk i dette stadium av sykdommen. Men som MDS utvikler seg, kan en pasient merke tretthet, kortpustethet, lett blåmerker eller blødninger, små røde flekker like under huden (petekkier), vekttap og hyppige infeksjoner. Pasienten kan også være svært blek på grunn av tilstedeværelsen av anemi.
Støttende behandling
p Det finnes ingen kur for MDS, så de fleste pasientene gjennomgå støttende behandling å redusere sine symptomer. Mange ganger pasienter velger blodoverføring terapi for å øke antall røde blodlegemer, og dermed redusere tretthet og redusere symptomer på anemi. Disse behandlinger kan være effektiv i opptil en måned ved en tid. Men i noen tilfeller, pasienter med MDS bygge opp en toleranse for blodoverføring terapi over tid.

Det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har også godkjent en kort liste over legemidler som stimulerer produksjonen av røde blodceller eller øke hvite blodlegemer for å forhindre infeksjon. Azacitidin og Dacogen kan stimulere utviklingen av røde blodceller og forsinke utviklingen av sykdommen i leukemi. Revlimid kan bidra til å eliminere behovet for blodoverføringer i pasienter med MDS er forbundet med kromosom abnormitet.
Aggressive behandlinger

Mer aggressive tilnærminger til behandling av pasienter med alvorlige MDS inkluderer kjemoterapi og stamcelletransplantasjon. Imidlertid gir de sistnevnte få kandidater på grunn av risikoen for å implantere stamceller hos eldre voksne, som er mest sannsynlig at lider av MDS. Nonmyeloablative transplantasjon før implantering, snarere enn kjemoterapi, er en ny prosedyre som kan gjøre stamcelle transplantasjoner en mer levedyktig alternativ for eldre voksne.
Hvem er i faresonen?

Risikofaktorer for MDS inkluderer alder, kjønn, eksponering for carginogens og medfødte sykdommer. Folk i deres 70 og 80 er mer sannsynlig å utvikle MDS, med menn er mer utsatt for denne sykdommen. Personer med en historie av eksponering for kreftfremkallende stoffer, som for eksempel tobakk, kan være mer utsatt for MDS. Visse genetiske lidelser, for eksempel Fanconi anemi og Down syndrom, øke risikoen for MDS.