Om Meningitt

Meningitt, en potensielt dødelig tilstand, er betennelse av membraner og cerebrospinalvæsken som omgir hjernen og ryggmargen. Det er vanligvis forårsaket av en bakteriell eller viral infeksjon, og gir symptomer som alvorlig hodepine, stiv nakke og feber. Avhengig av årsaken, den generelle helsen til pasienten, og hvorvidt komplikasjoner oppstår, kan hjernehinnebetennelse være en livstruende krise, eller kan bli løst uten medisinsk intervensjon. Betydning

Hjernehinnebetennelse er en potensielt livstruende medisinsk nødstilfelle. Opp til 30 prosent av nyfødte og opp til 37 prosent av voksne dør som følge av bakteriell meningitt og relaterte komplikasjoner. Risikoen for død varierer avhengig av den spesifikke patogen som er ansvarlig for infeksjon og hvor lang tid det tar å tømme patogenet fra cerebrospinalvæsken. Andre faktorer som øker risikoen for dødelighet omfatter alvorlighetsgraden av sykdommen og unormalt lavt antall hvite blodlegemer. Meningitt kan resultere i varig uførhet, særlig hos barn, inkludert hørselstap, epilepsi, nedsatt intelligens eller kognitiv svikt, og atferdsvansker. Bakteriell meningitt rammer omtrent tre av hver 100.000 mennesker i vestlige land, og viral hjernehinnebetennelse forekommer i nesten 11 ut av hver 100.000. Dette gjør hjernehinnebetennelse en betydelig helserisiko på tvers av alle aldersgrupper.
Egenskaper

Funksjonene av hjernehinnebetennelse varierer avhengig av alder på pasienten og alvorlighetsgraden av infeksjonen, men de fleste mennesker opplever hodepine, stiv nakke, feber, endret bevissthet og lysskyhet. Phonophobia, eller en manglende evne til å tåle høye lyder, er også et vanlig symptom. Meningitt kan forårsake mindre spesifikke symptomer hos små barn, som irritabilitet, kan kalde ekstremiteter, smerter og tretthet, og spedbarn lider av en svulmende fontanelle, eller soft spot. Meningokokk hjernehinnebetennelse kan presentere seg med et karakteristisk utslett som består av små, ikke-Blanchering lilla eller røde flekker som kalles petekkier. Utslettet kan spre seg raskt og vanligvis påvirker de lavere ekstremiteter, stammen, slimhinner, øyne og palmer i hendene. Leger kan se etter andre tegn under evaluering, for eksempel en manglende evne til å bøye nakken fremover, kjent som nuchal stivhet og en positiv Brudzinski er skilt eller Kernig er skiltet. . Begge av disse tegn peker mot utilbørlig muskel forlengelse og fleksjon

Typer
p Det er to hovedtyper av hjernehinnebetennelse: bakteriell meningitt, som kan resultere i hjernen skade eller død, og viral hjernehinnebetennelse, som er mer vanlig, men vanligvis ikke fører til alvorlig sykdom. Infeksjon av sopp og parasitter kan også føre til hjernehinnebetennelse. Aseptisk meningitt er et begrep som brukes for å referere til tilfeller av hjernehinnebetennelse der ingen smittekilden kan bli funnet. Denne typen hjernehinnebetennelse er vanligvis forårsaket av et virus eller bakterier som allerede er behandlet og har forsvunnet fra hjernehinnene, rømmer gjenkjenning. Ikke-infeksiøse hjernehinnebetennelse kan være forårsaket av kreft, visse medisiner som NSAID og antibiotika, og inflammatoriske tilstander som sarkoidose. Systemisk lupus erythematosus og noen former for vaskulitt har også vært knyttet til hjernehinnebetennelse.
Forebygging /løsning

Noen former for hjernehinnebetennelse kan forebygges gjennom god hygiene og vaksinering. Vaksinering mot vannkopper, meslinger, Haemophilus influenzae type "B" og pneumokokkinfeksjon er avgjørende for å redusere risikoen for å utvikle hjernehinnebetennelse. En annen vaksine som kan beskytte mot hjernehinnebetennelse, som er spesielt vanlig hos barn og tenåringer. Noen i fare for å pådra de sykdommer som vanligvis forbindes med hjernehinnebetennelse, inkludert de svært unge og svært gamle, de med svekket immunforsvar, de som bor trangt levekår, til personer med HIV og alle som planlegger reise til et land for tiden opplever en utbrudd av hjernehinnebetennelse , skal vaksineres. Fordi noen former for bakteriell hjernehinnebetennelse er smittsomt, er god hygiene viktig. Meningitt kan ikke inngås gjennom jevnlig kontakt, for eksempel skjelvende hender, og krever kontakt med sekret fra luftveiene gjennom hoste eller kyssing. Behandling av meningitt avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av sykdommen. Viral hjernehinnebetennelse varer vanligvis bare et par uker, og kan behandles hjemme. Bakteriell meningitt krever behandling på et sykehus, og kan omfatte IV antibiotika og støttende tiltak for å redusere risikoen for permanent uførhet eller død.
Warning

Legehjelp må søkes ved det første tegn av meningitt, uavhengig av den tilsynelatende alvorlighetsgraden av symptomene. Hvis hjernehinnebetennelse ikke behandles raskt, kan effekten være ødeleggende. Tidlig behandling med antibiotika og noen ganger antivirale medisiner kan bety forskjellen mellom en full gjenoppretting og permanent uførhet eller død. Meningitt kan føre til langsiktige helseproblemer og funksjonshemninger, blant annet epilepsi, døvhet, kognitiv svikt og hydrocephalus. Infeksjonen kan også føre til sepsis, en tilstand av sjokk som fører til rask puls, fallende blodtrykk, forhøyet eller unormalt lav temperatur og åndenød. Sepsis kan begrense muligheten for blodet å nå ulike organer i kroppen, noe som resulterer i en varig sykdom eller død. Koldbrann, blindhet, encefalitt, svakhet, tap av mobilitet, cerebral vaskulitt og cerebral venøs trombose kan alle utvikle seg som komplikasjoner av ubehandlet hjernehinnebetennelse.