Stråling effekter på den menneskelige hjernen

Effekten av stråling på hjernen er tydelig i de som har gjennomgått strålebehandling. Denne behandlingen benyttes i tilfeller hvor en svulst massen er til stede. Formålet med denne behandlingen er å krympe svulsten ved å ødelegge cellene. Bivirkninger kan oppstå hvor som helst fra måneder til flere år etter inngrepet er utført. Identifikasjon

Stråling er en form for energi består av subatomære partikler. Denne energien beveger seg i bølger, og er i stand til å passere gjennom hud, ben og klær, samt et andre typer materialer. Når strålingen tilføres hjernen, eller andre celler i kroppen, forandrer det sin fysiske make-up, slik at de blir ustabile og ute av stand til å fungere normalt. I tilfelle av en hjernetumor, kreftcellene dør av, kan imidlertid nærliggende friskt celle formasjonene bli eksponert i prosessen. Både kortsiktige og langsiktige bivirkninger kan resultere fra denne eksponeringen
typer stråling
p Det er to typer stråling -. Ioniserende og ikke-iodizing. Ioniserende stråling er den type som brukes i strålebehandling. Dens virkning på hjernecellene får dem til å bli ustabil ved å legge ioner, eller kostnader til sine atomstrukturer. Non-iodizing stråling er den typen som brukes i mikrobølgeovn og mobiltelefoner. Disse energi bølger er svakere enn ioniserende stråling, slik at ingen celle endringer finner sted. Ioniserende bølger endre celle strukturer ved kontakt. Som foreløpig er det ukjent om ikke-ioniserende bølger har langsiktige effekter, som kan være tilfelle med pågående mobiltelefon bruk.
Funksjon

effekten av stråling på friske hjerneceller kan være minimal når det gis i lave doser. Når store doser brukes, må cellene gjennomgår en prosess av selv-reparasjon for å komme seg fra eksponering. Hvis for mye skade har skjedd, og de er ikke i stand til å reparere seg selv, vil disse celler dør av. Som stråling gjør destabilisere en celle struktur og funksjon, kan noen celler forsøke å reparere seg selv om deres genetiske koding har blitt vesentlig endret. Når dette skjer, sannsynligheten for at uønskede effektene vil oppstå øker.
Cell Regeneration

nervebanene som forbinder nerveceller i hjernen er belagt med et stoff som heter myelin. Myelin fungerer som et isolerende materiale som fremmer den raske overføring av nerveimpulser. Når stråling skader dette belegget, kan en person oppleve bivirkninger mens celler regenerere og gjenoppbygge sine veier. Vanlige bivirkninger opplevde kvalme, oppkast, håravfall, hudirritasjon, mulige hørselsproblemer, tretthet og tap av appetitt. Den type bivirkninger erfarer vil avhenge av hvor mye stråling som brukes, området det ble brukt til, og den totale hjernen overflaten målrettet.
Forsinkede effekter

effekter ved strålebehandling av hjernen kan variere avhengig av den enkelte. Angrep av disse effektene kan deles i to kategorier - tidlig forsinket og sent forsinket. Tidlige forsinkede effekter kan forekomme flere uker etter behandling, og vanligvis bevirke de kognitive funksjoner i hjernen. Hukommelsesproblemer er sannsynlig, men dette er en midlertidig tilstand som kan vare i opptil et år. Sene senvirkninger skje i tilfeller der fysiologiske systemer i hjernen har blitt skadet. Disse effektene er permanent, og kan bli progressivt dårligere over tid. Sene forsinkede effekter kan omfatte personlighetsforandringer, nedsatt hukommelse, nedsatt intellekt og forvirring.