Patofysiologien av en alvorlig depressiv lidelse

Depressive lidelse er en medisinsk tilstand som normalt preget av ekstremt lav stemning, lav selvfølelse, manglende interesse for aktiviteter og en manglende evne til å føle glede. Depresjon er en svært alvorlig tilstand som kan debilitate en person. Av alle mennesker som lider av alvorlig depresjon, 3,4 prosent begår selvmord, og folk som lider av depresjoner er mer utsatt for andre medisinske sykdommer og har en kortere levetid. Depresjon og Monoaminer

Depressive Lidelsen antas å være knyttet til nivået av visse nevrotransmittere kalt monoamines. Tre eksempler på monoamines er serotonin, noradrenalin og dopamin. Noradrenalin er et stimulerende signalstoffet som også kan sees på som adrenalin, er dopamin ansvarlig for "behagelige" følelser i hjernen og serotonin er involvert i modulerende effekten av andre signalstoffer.
Role of Serotonin

Fordi serotonin er tenkt å bidra til å kontrollere effekten av andre nevrotransmittere, er det tenkt at mangel på serotonin kan føre til andre baner i hjernen til å arbeide uberegnelig, noe som kan føre til depresjon. Studier har også funnet at stressende hendelser, når det kombineres med visse genetiske mangler ved serotonin-produksjon, kan føre til alvorlig depressiv lidelse. Mange antidepressiva arbeide for å øke nivåene av serotonin i hele hjernen.
Begrensninger

Noen forskere tror monoamine hypotesen er også forenklet. Studier har ikke vært i stand til å koble alvorlig depressiv lidelse med en bestemt dysfunksjon eller lidelse innenfor MAO-systemet, og narkotika som bryter monoamines fra hjernen ikke fører til depresjon.
Depresjonen og Brain
med

Visse deler av hjernen har blitt funnet å ha unormal aktivitet hos personer med alvorlig depressiv lidelse. Den raphe kjerner, som er den del av hjernen som gjør serotonin og suprachiasmatic kjernen, den del av hjernen som regulerer kroppens "intern klokke" eller døgnrytme, er de mest sterkt påvirket. Depresjon senker også aktivitet i ventrale tegmentale området, som er den delen av hjernen som styrer kroppens oppfatning av glede.
Fysiologi og psykologi
p Det er antatt at i en alvorlig depressiv lidelse, er det en viss synergi mellom de fysiologiske aspekter av depresjon og den psykologiske deler. Unormal hjerne aktivitet fører til følelsen av å være "nede", samt en mangel på glede, noe som fører til at pasienten til å føle seg trist og trukket tilbake. Som et resultat av at pasienten begynner å engasjere seg i atferd som ytterligere høyne følelser av depresjon, som i sin tur forsterke noen av de unormale mønstre av aktivitet i hjernen.