Medisiner som brukes for angst og depresjon

Medisiner som brukes til å behandle angst og /eller depresjon blir brukt som bare en del av behandling for tilstanden, og kan ha noen alvorlige bivirkninger. Noen av disse medikamentene kan også være fysisk vanedannende, slik at fordelene må veies mot de alvorlig bivirkninger. De bør tas under omsorg av en lege, og i forbindelse med psykoterapi, for å ha best effekt. De er ikke en kur for problemet, men kan bidra til å lindre noen av symptomene. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)

Denne klassen av narkotika har blitt utviklet i nyere tid og er nå den mest brukte. Denne gruppen omfatter Citalopram (Celexa), Escitalopram (Cipralex), Fluoxatine (Prozac), Fluvoksamin (Luvox), paroksetin (Paxil), og sertralin (Zoloft). Disse påvirker nivået av serotonin i hjernen, som i sin tur påvirker humøret, så vel som en rekke andre kroppsfunksjoner. Bivirkninger inkluderer kvalme eller endringer i appetitt og fordøyelse, problemer med søvn, redusert sexlyst, angst eller rastløshet, svimmelhet, skjelving, eller hodepine. Abstinenssymptomene kan være alvorlig hvis medisinen er stoppet for brått.
Atypisk antidepressiva

Disse medikamentene kan påvirke ulike kombinasjoner av signalstoffene serotonin, noradrenalin eller dopamin. Disse er også ganske nylig utviklede narkotika. Disse inkluderer Bupropion (Wellbutrin), Duloksetin (Cymbalta), Mirtazapin (Remeron), Nefazodon (Serzone), Trazodone (Desyrel), eller Venlafaxin (Efexor). Bivirkninger kan være kvalme, vektøkning eller tap, nervøsitet, søvnighet, svimmelhet, munntørrhet eller tåkesyn. Bupropion bør ikke tas av personer som kan være utsatt for anfall. Disse bør ikke tas sammen med MAO-hemmere, på grunn av muligheten for alvorlige eller livstruende reaksjoner.

Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere)
p Dette er en eldre klassen av antidepressiva og har flere bivirkninger enn SSRI eller atypiske antidepressiva. MAO-hemmere inkluderer isocarboxazid (Marplan), Fenelzin sulfat (Nardil), selegilin (Emsam) og Tranylpromine sulfat (Parnate). Monoamin oksidase virker i hjernen for å bryte ned de neurotransmittere, slik som serotonin, dopamin og noradrenalin, slik at disse inhibitorene hjelper til å øke nivåene i hjernen. Bivirkningene inkluderer vektøkning eller appetitt problemer, nedsatt sexlyst, problemer med søvn, svimmelhet, tørr munn, uklart syn, høyt blodtrykk eller ujevn hjerterytme, muskelrykninger eller rastløshet, og potensielt dødelig interaksjon med andre medisiner eller mat.

trisykliske antidepressiva (TCA)

Disse antidepressiva var noen av de første utviklet for å behandle depresjon og har vært brukt siden tidlig på 1950-tallet. Disse fungerer som serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), men vanligvis ikke påvirke dopamin nivåer. Disse inkluderer amitriptylin, amoxapine (Asendin), desipramin (Norpramin), doxepin (Sinequan), imipramin (Tofranil), maprotilin, nortriptylin (Aventyl, Pamelor), protriptyline (Vivactil), og trimipramine maleate (Surmontil). Bivirkninger inkluderer mage og fordøyelsesproblemer, lavt blodtrykk, vektøkning, seksuelle problemer, forvirring, tretthet, problemer med vannlating, tørr munn, uklart syn, skjelving, svetting, eller svekkede kognitive evner.
Betraktninger

Disse medikamentene kan ta alt fra tre til åtte uker før de begynner å ha en gunstig effekt. Du kan også ende opp med å prøve ulike medisiner i løpet av behandling hvis den du tar ikke har nok av en gunstig effekt eller har uønskede bivirkninger. De kan ha flere effekter hos personer over 65 som bein tap, forvirring, hukommelsestap eller tap av balanse. Disse medikamentene er vanligvis ikke godkjent for bruk hos personer under 18 år på grunn av økt selvmordsrisiko. Monoaminoksidasehemmere og trisykliske antidepressiva er vanligvis ikke lenger foreskrevet unntatt som en siste utvei på grunn av bivirkninger.