Bivirkninger av antiretrovirale medikamenter

The Centers for Disease Control and Prevention rapport at over 1,1 millioner amerikanere hadde humant immunsviktvirus (HIV) fra og med 2006. HIV er et virus som påvirker immunsystemet, hindrer din evne til å bekjempe infeksjoner som ofte fører til utvikling av den ofte dødelig AIDS-viruset. Det er ingen botemidler for HIV og AIDS, men flere reseptbelagte antiretrovirale medikamenter er tilgjengelig for å redusere spredningen av HIV gjennom kroppen. Mens disse stoffene forlenge liv, de også bære risikoen for bivirkninger, alvoret som varierer mellom de ulike typer antiretrovirale legemidler. Nukleosid reverstranskriptasehemmere

nukleosid reverstranskriptasehemmere eller NRTI forebygge HIV fra videre infiserer immunsystem celler ved å stoppe virusets replikering. Noen bivirkninger av NRTI siste bare maksimalt seks uker, slik som tretthet, hodepine og tap av matlyst. Andre mer sjeldne bivirkninger utvikler seg gjennom langvarig bruk av NRTI. Et eksempel er laktacidose, en komplikasjon hvor blodet blir for syrlig, skade kroppens celler. NRTI også forårsake fett til å bygge seg opp rundt leveren, noe som resulterer i en tilstand som kalles hepatisk steatose. Et annet urovekkende bivirkning av NTRIs er omfordeling av kroppsfett fra lemmene og rumpe for å danne stygge klumper av fett i andre regioner, som for eksempel nakken.
Nonnucleoside reverstranskriptasehemmerne
med

Nonnucleoside Omvendt (NNRTI) fungere på samme måte som NRTI, men forstyrre replikering prosessen med en annen mekanisme. NNRTIer ofte forårsake døsighet, svimmelhet og forvirring i løpet av de første 2-4 ukene av behandlingen. Det er også potensialet til alvorlig hudutslett ved 6 uker som Stevens-Johnson syndrom. Dette hudinfeksjon krever øyeblikkelig legehjelp for å unngå permanent marring av huden eller skade på hjerte, lunger, nyre eller lever.
Proteasehemmere

Protease hemmere (PI) blokk enzymer som er nødvendig for HIV celle reproduksjon. Fordi PI øke sannsynligheten for blødning, må legene ikke foreskrive dem for blødere. PI har også potensial til å øke nivåene av fett eller triglyserider i blodet og til å føre til omfordeling av fett i likhet med NRTI. I tillegg proteasehemmere ofte forårsake utbruddet av diabetes eller ukontrollerte mengder sukker i blodet. Vanligvis symptomer på diabetes begynner 10 til 11 uker etter PI bruk. Sjelden, PI føre til problemer med leverfunksjonen, setter pasienter i fare for å utvikle hepatitt.
Fusion hemmere

Fusion hemmere hindre HIV-celler fra å komme inn celler i immunsystemet, bremse spredningen av viruset. I motsetning til muntlig antiretrovirale legemidler, pasienter injisere fusion-hemmere direkte inn i blodbanen. Ofte blir injeksjonsstedet irritert fra legemidlet og resulterer i cyster eller støt på huden. Fusion hemmere ofte føre til en reduksjon i smitte-kampene hvite blodlegemer, øker sjansen for sykdommer som lungebetennelse.
Kjemokin coreceptor antagonister og integrasehemmere

kjemokin coreceptor antagonister (CCAS) bekjempe HIV celler ved å påvirke deler av viral celler som er nødvendige for å invadere kroppens vev, mens integrasehemmere (IIS) stoppe prosessen med HIV DNA replikering innenfor immunsystemet celler. Mindre bivirkninger av både CCAS og IIS er diaré, kvalme, tretthet, svimmelhet og leddsmerter. CCAS øke sjansen for å pådra øvre luftveisinfeksjoner, forårsaker nese, hoste og pustevansker. IIs kaller ofte unormale drømmer, så vel som et kløende utslett. I tillegg har begge klasser av narkotika har effekter på leveren som etterligner handlingene til proteasehemmere.