Screenings og prosedyrer for HIV-tester

En av de mest angst-produserende erfaringer i livet venter på resultatet av en HIV-test. For å forenkle denne prosessen, er det rutiner for hvordan tester er gjort for å sikre nøyaktige resultater. Ulike tester er tilgjengelige, og oppfølging tester kan brukes for å sikre at falske positiver ikke oppstår. Risikogrupper

Mens alle engasjerer seg i risikofylt atferd fra tid til annen, er enkelte grupper er mer utsatt enn andre, og anbefales derfor å bli testet for HIV årlig. Disse risikogruppene omfatter menn som deltar i sex med menn, injeksjon av narkotika eller tidligere injeksjon av narkotika, menn eller kvinner som har hatt flere sex-partnere, sexarbeidere, folk i dag blir behandlet for andre kjønnssykdommer, folk forlater kriminalomsorgens system, og kvinner som har sex med menn som har hatt sex med andre menn. Andre utsatte personer som skal testes er mennesker som fikk en blodoverføring før du tester det for HIV begynte i 1985 og folk som har hatt en sex partner som siden har blitt diagnostisert med hiv eller aids.

Standard Testing

fleste HIV-tester vil bli gjort ved å tegne blod og ha det sendt til et laboratorium. En ELISA-screening vil bli gjort på blod, som er en test som ser for spesifikke antistoffer som kan produseres av kroppen i løpet av HIV-infeksjon. Fordi noen av disse antistoffene kan bli produsert for å bekjempe andre sykdommer i tillegg, vil en positiv ELISA-prøve bli fulgt av en annen test kjent som Western Blot som ser for antistoffer som er spesifikke for HIV. Testresultatene er generelt tilbake innen to uker.

Rapid Screenings

For å øke hastigheten på første diagnosen, en serie av "raske screening" tester har vært utviklet som kan gi en innledende test resultatet i løpet av 20 til 30 minutter. Disse testene er generelt utført ved hjelp av spytt, men blod og urin rask screening-tester kan også anvendes. Mye som ELISA test, kan raske filmvisninger tester ikke være helt nøyaktig, fordi de proteinene som de teste for kan bli produsert på grunn av ikke-HIV-infeksjoner i tillegg. Hvis en person tester positivt på en rask screening test, vil de da ha blod trekkes og sendt til et laboratorium for en ELISA og Western Blot test for å bekrefte det positive resultatet.
Viral tester

Viral testene ser for HIV-viruset i seg selv, snarere enn antistoffer eller proteiner som kroppen produserer som et resultat av HIV-infeksjon. En p24 antigen test måler et spesifikt protein funnet i HIV mens en RNA måler mengden av HIV som er tilstede i blodet. Disse testene er generelt vesentlig dyrere enn blod antistoff tester, så de er ikke brukte som diagnostiske tester, virale RNA-prøvene blir ofte brukt for å måle effektiviteten av HIV-behandlingene, men som de la leger overvåke hvor mange av viruset er i en pasient før et behandlingsregime begynner og deretter se hvor mye virusmengde har endret seg etter tre eller seks måneders behandling.
Rådgiving

HIV og AIDS er sykdommer i hvor flere ulike emosjonelle reaksjoner kan forekomme, og på grunn av dette en rekke rådgivere er tilgjengelig for å snakke med pasienter både mens du venter på testresultater og etter diagnose. Testing retningslinjer generelt krever at en rådgiver bli kontaktet for å få HIV-testresultater på grunn av alvorlig følelsesmessig reaksjon som enten en positiv eller negativ testresultat kan forårsake.