Colon Betennelse Behandling

Ulcerøs kolitt er den tekniske betegnelsen på det som mange kjenner som betennelse i tykktarmen. Det er ansett å være en inflammatorisk tarmsykdom (IBD), et generelt begrep gitt for mer enn en type av tarmlidelser. Ulcerøs kolitt fører til betennelse og sår å danne på slimhinnen i tykktarmen og endetarmen, noe som resulterer i blødning og hyppig diaré. Denne tilstanden kan oppstå i alle, vanligvis begynner mellom 15 og 30 år. Behandlingen varierer i henhold til alvorlighetsgraden av personens tilstand og strekker seg fra bruk av medisiner til kirurgi. Betydning

Ulcerøs kolitt kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av sine symptomer tett likner en annen IBD, Crohns sykdom. Den mest nøyaktige måten å skille mellom de to er å gjennomgå en koloskopi. Selv om symptomene kan være nært beslektet, er det viktig å anerkjenne dem slik at du kan være riktig diagnostisert og behandlet. Jo lenger en person lider av denne tilstanden, desto større sjanse for å utvikle tykktarmskreft i fremtiden.
Aminosalisylater (5-ASA)

Dette er stoffer som hjelper kontrollere betennelsen i tykktarmen og er foreskrevet for folk som lider av mild til moderat ulcerøs kolitt. Det kan tas oralt, eller gis i form av et klyster eller stikkpille. Form av medisiner avhenger av plasseringen av betennelse.

Corticosteroids

Denne behandlingen omfatter legemidler som prednison, hydrokortison og methylprednisone. Disse bidrar til å redusere betennelse i tillegg, og er foreskrevet for dem som lider av moderat til alvorlig ulcerøs kolitt. De brukes også for de som ikke responderer på behandling med 5-ASAs. Midlet for administrering inkluderer oralt, intravenøst, ved hjelp av et klyster eller gi pasienten en stikkpille. Igjen avhenger metoden som brukes på plasseringen av betennelse.
Immunmodulatorer

Disse stoffene er også foreskrevet for å redusere betennelse i tykktarmen, men gjør de det ved å arbeide på pasientens immunsystem. Disse brukes for de som ikke svare på 5-ASAs eller kortikosteroider, eller de som har utviklet en avhengighet av kortikosteroider. Det betyr av administrasjonen er muntlig, men er medisiner saktegående og kan ta opptil seks måneder før de fulle fordelene er lagt merke til.
Hospitalization

For de som lider av alvorlig blødning eller diaré og blir dehydrert, kan legen innrømme dem inn på sykehuset før disse symptomene stoppe. Han vil som regel bestille en spesiell diett for dem og mate dem væske gjennom en IV, sammen med medisiner. Kirurgi kan også være nødvendig.
Kirurgi

Mellom 25 og 40 prosent av personer som lider av en betent tykktarm vil kreve kirurgi på et tidspunkt for å behandle sykdommen. Dette alternativet benyttes i tilfeller der pasienten opplever massiv blødning, en sprukket tykktarm eller har en risiko for å utvikle tykktarmskreft. Under operasjonen vil legen fjerne både tykktarmen og rektum. Etter dette er fullført, vil legen deretter opprette en stomi i tarmen avfall som skal slippes gjennom. Dette gjøres ved å lage en åpning i magen og knytter den til tynntarmen. En pose kalles en kolostomi bag blir plassert over stomien for å samle avfallet skilles ut gjennom stomien.