Epilepsi Faktaark for barn

Epilepsi er en forstyrrelse i hjernen som fører til beslag. Ifølge Epilepsy Foundation, rundt 300.000 barn i USA under 14 år har epilepsi. Stiftelsen sier også at 50 prosent av alle tilfeller av epilepsi starte i de under 25 år. Tilstanden kan være vokst i løpet av få år eller livslang, avhengig av alvorlighetsgrad. Det har vært fremskritt i behandlingen av barneepilepsi, noe som har resultert i bedre livskvalitet for de med tilstanden. Tidlig oppdagelse fører til bedre behandling. Årsak

Sju av hver 10 tilfeller av epilepsi er idiopatisk, eller uten kjent årsak. Hjernens utvikling problemer, mangel på oksygen under eller etter fødselen, arr på hjernen fra hodeskade, strukturelle problemer med hjernen, langvarig anfall med feber, svulster eller infeksjoner som meningitt og encefalitt er grunner til symptomatisk epilepsi, eller epilepsi der en årsaken er kjent. (Se referanse 1)
Hensyn

Forskning tyder på visse typer epilepsi (fravær og myoclonic) har genetiske komponenter fordi de har en tendens til å kjøre i familier. Ofte storfamilier har mer enn én person med epilepsi. Dette, sammen med en noe økt risiko for epilepsi for personer med nære slektninger med krampeanfall, gir mer troverdighet til en genetisk faktor i den tilstanden. (Se referanse 1)

Typer

epileptiske anfall er kategorisert i to typer: primære generaliserte og partielle anfall. Beslag som har utbredt elektrisk utladning og begynne på begge sider av hjernen er primære generaliserte anfall, og har ofte en arvelig komponent. Ved elek-triske utladning er begrenset til bare en del av hjernen, kalles det et partielle anfall. (Se referanse 3)
Diagnose

epilepsi diagnose oppstår bare etter at en person har to eller flere anfall som ikke er knyttet til andre årsaker som lavt blodsukker. En detaljert historie om beslag er nødvendig for å stille en diagnose. Historien bør omfatte om barnet er våken eller ikke når beslaget fant sted, når beslaget skjedde (plutselig, etter å ha stått oppreist eller etter en krangel), hvis barnet handlet som om han eller hun var klar over noe som var skjer akkurat på forhånd, og hvis barnet led av noen sykdom. Andre ting spurte kan inkludere dersom barnet bit hans eller hennes tunge, kavet hans eller hennes armer, mistet bevisstheten, rykket om mens beslaget fant sted, hvis han eller hun sovnet etter beslaget, handlet forvirret eller husket hendelsen på alle. Legen vil også vite hvor lenge anfall varte og noen familie historie av beslag lidelser. (Se ressurs 1)
behandling

Behandlingstilbud for epilepsi omfatte medisiner for å forebygge fremtidige anfall, vagus nerve stimulering, der en stimulator er plassert under huden på den brystet med en ledning som fører til den vagusnerven på den venstre side av halsen, slik at impulser for å stimulere nerve periodisk avhengig av hver pasients tilstand. Vagus nerve stimulering reduserer beslag i 30 til 50 prosent av folk. En ketogen (høy-fett, lav-protein, no-karbohydrat) kosthold, som bidrar til å kontrollere anfall, og kirurgi for å fjerne en liten del av hjernen som forårsaker anfall eller å koble ventriklene fra syk til friske deler av hjernen, er også tilgjengelig behandlingsmulighetene for personer med epilepsi. (Se referanse 2)