Ulike typer anfall

Ifølge Merck Index, er et anfall en periodisk forstyrrelse i hjernens elektriske aktivitet som resulterer i noen grad av midlertidige brain dysfunction. Det finnes flere forskjellige typer anfall med de karakteristiske faktorer er poenget med opprinnelse og alvorlighetsgraden av symptomene. Hovedkategorier

Alle beslag faller inn under en av to hovedkategorier: primære generaliserte anfall og sekundære generaliserte anfall. Primære generaliserte anfall er utbredt i hele hjernen. Sekundære generaliserte anfall, eller delvis beslag, start i et isolert område av hjernen og kan enten være isolert eller eventuelt spredt over hele hjernen.
Tonic, Kloniske og tonisk-kloniske anfall

En tonic-kloniske, eller grand mal anfall, er en type primære generaliserte anfall kjennetegnes hovedsakelig av bevisstløshet, muskelstivhet og kramper. På grunn av innholdet av kramper kombinert med tap av bevissthet, det er en betydelig sjanse for skade.
Fravær beslag

Den primære karakterisering av et fravær beslaget er et kortvarig tap av bevissthet som typisk varer bare noen få sekunder. Selv kategorisert som en primære generaliserte anfall, den enkelte opplever anfall vanligvis ikke skjønner selv det som skjer og bare opplever en følelse av tapt tid.
Myoklon, Kloniske og Tonic Beslag

Andre typer primære generaliserte anfall inkluderer myoklone, kloniske og tonic anfall. Myoklone anfall består av sporadiske krampetrekninger bevegelser. Mindre alvorlig er kloniske anfall, der det er gjentatte muskelsammentrekninger, og tonic anfall, der det er ganske enkelt muskel stivne.
Enkle Beslag

En klassifisering av delvis anfall eller sekundære generaliserte anfall, er den enkel klasse, som består av enkle, enkel motor, enkel sensorisk og enkel psykologisk. Under enkle anfall, er bevisstheten beholdt, men de ytre symptomer kan variere fra muskelstivhet til uvanlige sanseopplevelser til emosjonelle forstyrrelser avhengig av type.
Complex Anfall

En kompleks anfall er en type partielle anfall som er preget av gjentatte og ufrivillig forekomst av spesifikke bevegelser, eller automatisms, som for eksempel uro, leppen knuser eller tygger. Disse hendelsene forekommer hyppigst hos personer med hodeskader.