Medisinsk informasjon om grand mal-anfall

Grand mal anfall, eller tonisk-kloniske anfall, er anfall som rammer hele hjernen og kroppen. De vanligvis føre til tap av bevissthet, voldelige muskelsammentrekninger og muskelstivhet. De påvirker mennesker i alle aldre, og kan forekomme bare én gang eller flere ganger som en del av en kronisk tilstand, for eksempel epilepsi. Behandling er med medisiner for å kontrollere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall. Stages

Grand mal anfall forekommer i to faser: den tonic fase og kloniske fasen. Under tonic fase, taper vedkommende bevisstheten. På samme tid, musklene i kroppen kontrakten, slik at personen til å falle ned på bakken. Denne fasen inntrer plutselig og vanligvis varer i mindre enn 30 sekunder. Under den kloniske fasen, musklene i kroppen begynner å rytmisk kontrakt. Disse kramper siste i to minutter eller mindre. Når de fortsetter lenger enn to minutter, er risikoen for komplikasjoner øker.
Symptomer

I noen mennesker, kan det første symptom på en grand mal anfall være en aura. Ikke alle opplever en aura, og ikke alle auraer er de samme, men mange inkluderer følelser av frykt eller nummenhet eller sensoriske forstyrrelser. Noen mennesker kan gråte ut når en grand mal anfall begynner skyldes gripe av stemmebåndene. Under anfallet, er tap av blære eller tarm kontroll vanlig. Hodepine, tretthet, ikke svarer, og forvirring kan utvikles etter et anfall.
Årsaker

Grand mal anfall er forårsaket av unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Under en grand mal anfall, påvirker unormal aktivitet hele hjernen. Den underliggende årsaken til anfallene kan være vanskelig å fastslå, men traumatiske hodeskader, hjernesvulster, hjernen infeksjoner, mangel på oksygen og lavt blodsukker, kalsium, magnesium, eller natrium nivåer kan alle føre til grand mal anfall. Hjerneskade forårsaket av hjerneslag, visse genetiske forhold og blodåre misdannelse kan også være ansvarlig for beslag i noen tilfeller. Langvarig søvnmangel og narkotikabruk er andre mulige årsaker. For tilbakevendende anfall uten åpenbar årsak, er en diagnose av epilepsi vanligvis gitt.
Diagnose

En viktig del av å få en nøyaktig diagnose er vitneutsagn av beslaget. Fordi folk som opplever en grand mal anfall mister bevisstheten, de fleste har ingen erindring av hendelser før eller under anfallet. Når en grand mal anfall er mistenkt, vil en nevrologisk undersøkelse og blodprøver bestilles. En electroencephalogram, eller EEG, vil bli gjennomført for å se etter unormale hjernebølger og aktivitet, og en magnetisk resonans imaging, eller MR, vil skanningen utføres for å se etter svulster, hjerne blødninger eller andre potensielle årsaker til anfall.


Behandling

Behandling kan ikke begynne før et andre anfall oppstår, eller til en definitiv diagnose er gjort. For tilbakevendende anfall og epilepsi, medisiner er den første linjen av behandlingen. Anticonvulsant medisiner, slik som valproinsyre, karbamazepin, fenytoin, gabapentin, levetiracetam eller kan anvendes alene eller i kombinasjon med andre medikamenter eller terapier. Medisiner som brukes til å behandle grand mal anfall ofte forårsake en rekke bivirkninger, og må tas langsiktig. Er

vagus nerve stimulering og kirurgi hensyn for folk som ikke klarer å svare på aggressiv medisinering terapi, men disse behandlingstilbud er ikke alltid gunstig for dem som lider av grand mal anfall.