Hvordan Heal Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt forårsaker betennelse og sår langs slimhinnen i tykktarm og endetarm. Sår kan dannes når betennelsen har drept celler som skisserer tykktarmen. Symptomer er vekttap, anemi, rektal blødning, tap av matlyst, hudskader og tap av kroppsvæsker. Noen leger mener bakterier forårsaker tilstanden, og det kan være utbredt i mennesker med immunsystem mangler. Selv om det ikke er vitenskapelig bevis for at kosthold helbreder sår, kan unngå visse matvarer og ta visse medisiner lette symptomer. Instruksjoner
en

Ta anti-inflammatoriske medikamenter eller smertestillende midler foreskrevet av legen din. Disse medikamentene kan redusere smerte i magen ulcerøs kolitt. Antibiotika kan redusere feber folk ofte opplever med tilstanden, og antidiarrhea medisiner kan hjelpe med de mest plagsomme symptom. Iron kosttilskudd kan bistå med intestinal blødning. Ta multivitaminer fordi ulcerøs kolitt kan påvirke kroppens evne til å absorbere næringsstoffer.
2

begrense forbruket av meieriprodukter, som skal redusere ubehag i magen og gass.
3 < p> Unngå å spise matvarer som forårsaker mageproblemer eller gjøre symptomene verre. Eliminere matvarer som bønner, kål, brokkoli, rå fruktjuicer og frukt, popcorn, alkohol, koffein, kullsyreholdige drikker og sure matvarer som tomater og appelsiner. Også, spise små måltider slik at du ikke opprørt magen.
4

Drikk rikelig med væske fordi en av de vanligste systemer av ulcerøs kolitt er diaré. Påfyll av dine kroppsvæsker er avgjørende i å lindre symptomer på tilstanden.
5

Reduser stress eller høyt stress situasjoner fordi dette har vært kjent for å forverre symptomer på magesår. Tren regelmessig for å bidra til å eliminere stress.
6

Utforske og diskutere kirurgiske alternativer med legen din hvis kosthold og livsstil endringer sammen med medisinen ikke har mildnet symptomene dine. Kirurgi kan ofte eliminere ulcerøs kolitt, men det vanligvis innebærer å fjerne tykktarmen og iført en pose på utsiden av tynntarmen til å samle avføring. Kirurgi bør bare betraktes som en siste utvei og bør diskuteres grundig med legen din.