Er det livsstil eller genetikk for Longevity?

Selv om genetikk er en viktig komponent av hvor lenge en person vil leve, mange eksperter mener at valg av livsstil spiller en nøkkelrolle i å bestemme levetid. Bakgrunn

Ifølge National Geographic, "En lang sunt liv er ingen tilfeldighet. Det begynner med gode gener, men det avhenger også av gode vaner. Hvis du adoptere riktig livsstil, sier ekspertene, er sjansen du kan leve opp til ti år lenger. " Forskere har studert livsstil av grupper som lever lengst, slik som innbyggerne i Sardinia, Italia og Okinawa, Japan, og oppdaget at "beste praksis" vil bidra sterkt til levetid. Med andre ord, det er ikke alt bare et spørsmål om gener.
Misforståelser

Mange tror at det å ha slektninger som levde til en alderdom betyr at de også vil leve lange liv

Ifølge en 2006 New York Times artikkel, men:. "Nyere studier finner at gener ikke kan være så viktig for å bestemme hvor lenge noen vil leve og om en person vil få noen sykdommer --- unntatt , kanskje i noen usedvanlig lang levetid familier. Det betyr at det er generelt umulig å forutsi hvor lenge en person vil leve basert på hvor lenge personens slektninger levde. "
Expert Insight

James Vaupel, direktør for Laboratory of Survival and Longevity ved Max Planck Institute for demografisk forskning i Tyskland, sier at i motsetning til høyde, er lang levetid ikke er en sterkt arvelig egenskap, og at bare tre prosent av hvordan lenge du lever faktisk avhenger av hvor lenge dine foreldre bodde.

I tillegg oppdaget Sir Michael Marmot ved University College London at selv om genetikk, kosthold og fitness spiller en viktig rolle i hvor lenge folk bor, lang levetid også korrelerer sterkt med sosial status. I form av utdanning, de med doktorgrader tendens til å leve lenger enn de med mastergrader, de med en mastergrad tendens til å leve lenger enn de med lavere grader, og de med lavere grader tendens til å leve lenger enn de som aldri gikk på college.

Marmot mener disse forskjellene i levetid har å gjøre med hvor mye kontroll enkeltpersoner føler de har over sine liv og hvor mye de føler at de bidrar til samfunnet.
Studier

I en studie av broderlig og identiske skandinaviske tvillinger født mellom 1870 og 1918, fant Dr. Kaare Christensen fra Syddansk Universitet at selv eneggede tvillinger dør nærmere hverandre i alder enn toeggede tvillinger gjør, eneggede tvillinger fortsatt en tendens til å dø mange år fra hverandre. Hva dette funnet indikerer at sammenhengen mellom gener og lang levetid er ikke så sterk som tidligere antatt. Både valg av livsstil og sjansen bidra mer til hvor lenge en person lever enn genetikk gjør.
Konklusjon

I konklusjonen, har nyere studier ikke kunnet bevise at en sterk kobling eksisterer mellom gener og lang levetid. Med andre ord, noen mennesker er genetisk disponert til å leve lengre liv enn andre, men, sperring uforutsette omstendigheter, nesten hvem som helst kan forlenge hans eller hennes liv ved å vedta en sunn livsstil og gjøre sunne valg.