Ungdom og End-of-Life Issues

Selv terminal sykdom er aldri hyggelig eller lett, kan det være spesielt vanskelig for unge og deres familier. Å miste et barn, flytte hennes vei mot voksenlivet, føles ofte unaturlig og gjør det vanskelig for foreldre å støtte barn på grunn av kraften og dybden av sin egen sorg. Men unge tenåringer trenger enorme mengder støtte. Kommer i kast med dødelighet i løpet av tenårene er spesielt vanskelig. Ungdom, foreldre og alle som prøver å støtte dem har mange spørsmål å vurdere på slutten av livet. Dødelighet

I den ordinære emosjonelle utvikling, kommer ungdomstiden med en følelse av empowerment og udødelighet. I motsetning til barn, tenåringer vanligvis forstår alvoret og varigheten av dødelighet - de bare føler seg fritatt fra det. En terminal sykdom eller tilstand undergraver den følelsen og skaper enorm emosjonell forvirring og angst. Selv om reaksjonene varierer basert på personlighet og liv opplevelser, føles en tenåring ofte sint, ensom og isolert. Han mener andre kan ikke forstå hans følelser, og at han ikke hører hjemme sammen med sin jevnaldrende lenger. En tenåring kan selv slå til sine foreldre når de først begynner å forstå hans sykdom er terminal. Foreldre kan trenge støtte fra terapeuter, sosialarbeidere, familie og venner for å få ideer om hvordan å hjelpe sine tenåringer takle.
Rights

En ungdom ikke alltid enig med sine leger eller foreldre på rett kurs av behandlingen. Rettighetene til tenåringer til å gjøre viktige medisinske beslutninger - noen som kan fremskynde døden - er fortsatt et tema som domstolene er delt. Flere områder av jus og etikk konflikt når dommerne må avgjøre en ungdommens ønsker å gjøre end-of-life avgjørelser for seg selv. Selv gjennom det meste av tenårene en ungdom er ikke i en alder av flertallet, erkjenner loven har hun kapasitet og rettigheter over kroppen hennes. Arthur Caplan, leder av Institutt for medisinsk etikk ved Universitetet i Pennsylvania, fortalte "The Seattle Times" i 2007 at han har observert en trend av dommere avgjørelse i favør av tenårene begjære å lage sine egne end-of-life medisinske beslutninger.

Deltakelse

Forskere ved Barnas National Medical Center og St. Jude Barnas Forskning Hospital rapporterte i 2009 at et pilotprogram for å hjelpe foreldre og ungdom med end- of-life planlegging var vellykket. Psykologer bistått en gruppe hivpositive tenåringer og deres foreldre i prosessen med å bestemme sine mål og ønsker om hvordan de skal håndtere de ulike stadier av AIDS i tenårene ville mest sannsynlig møte. Gjennom profesjonelt guidet diskusjon, de samarbeidende medisinske fasiliteter fant at foreldre og tenåringer oftere enige om kurs av handlingen, som også forbedret relasjoner under behandlingsprosessen og end-of-livsstadier. Deres konklusjon var at tenåringer bør delta med foreldrene i end-of-life planlegging.
Therapy

Terminal sykdommer er så følelsesmessig herjet som de er fysisk ødeleggende. Hvert medlem i en familie og et samfunn føler smerte og kamper. The American Psychology Association mener at familier trenger enorm støtte til å håndtere smerten av slutten av livet - både i å hjelpe en adolsecent avtale med hans følelsesmessige og åndelige kamper samt å hjelpe foreldre overleve forferdelig tap de begynner å oppleve selv mens barnet deres er fortsatt i live. I en 2005 studie, TFO fastslått at psykologer ikke får tilstrekkelig opplæring for problemene rundt terminal sykdom av en ungdom, og har siden begynt å jobbe på bedre ressurser og pedagogisk læreplan endringer for å forbedre dette området av terapi.