Intravenøs Pasient Teaching Sjekkliste

Intravenøs (IV) terapi oppnås ved å få tilgang til en pasients blodåre og injisere væske eller medisiner direkte inn i blodbanen. Denne prosessen gir raskere respons til den ønskede terapi som kroppen ikke behøver å absorbere produktet inn i blodbanen. Det er viktig å opplyse pasienten om prosedyren, inkludert hvordan det er gjort, vil det utstyret skal brukes, hvorfor IV er indisert og hvordan du kjenner komplikasjoner. Prosedyre /utstyr

Fremgangsmåten er enkel i naturen. Intravenøst ​​utstyr er satt inn i en perifer vene, som oftest i en hånd eller arm på en voksen. Størrelsen av nålen nødvendig kan endre seg med størrelsen og styrken av venen, som årer er typisk svekket hos eldre. Forklare pasienten at denne nålen settes inn under huden og inn i venen. Den IV vil da være festet til huden og riktig forseglet for å forhindre infeksjon. Den IV kateter er forbundet med slangen som er så forbundet med intravenøse væsker, som kan omfatte fysiologisk saltvann, kjemoterapi, antibiotika og /eller forskjellige blodprodukter. IV slangen går gjennom en IV pumpe som gjør at helsepersonell til å sette infusjonshastigheten til den foreskrevne mengde.
Formål

Intravenøs behandling kan være indisert for alle av flere grunner. Fysiologisk saltvann er ofte foreskrevet for å behandle moderate til alvorlige tilfeller av dehydrering eller når pasienten ikke er i stand til å holde væsker ned på grunn av kvalme og oppkast. Intravenøs antibiotika er foreskrevet for å behandle systemiske infeksjoner, for eksempel cellulitt, en infeksjon i bindevev rett under huden. Blodoverføringer kan være nødvendig i tilfeller hvor pasienten har lidd en traumatisk ulykke der en stor mengde blod er tapt. Dette kan også være nødvendig når legemet ikke klarer å produsere nok nye røde blodceller. Kjemoterapi kan være foreskrevet i behandling av kreft og leveres intravenøst. Undervisning pasienten om behovet for IV terapi er nødvendig for etterlevelse og bidrar til å lindre engstelse om prosedyren.
Komplikasjoner

Dessverre har intravenøs behandling komplikasjoner som også. Derfor er det viktig å lære pasientene om forskjellige komplikasjoner som kan oppstå, slik at de kan gjenkjenne dem. En av disse komplikasjoner er infiltrasjon, eller væskelekkasje inn i vevet som omgir venen. Dette kan være ledsaget av hevelse, svie og ubehag. Ekstravasasjon oppstår når en vesicant narkotika, slik som de som brukes i kjemoterapi, lekker ut i omkringliggende vev, med lignende symptomer til infiltrasjon. I dette tilfelle kan imidlertid den vesicant ødelegge det omkringliggende vev gjør det ekstremt viktig å fange og behandle dette tidlig. Flebitt, eller en betennelse i blodåre, kan oppstå når du mottar IV antibiotika som kan være irriterende for mindre årer. Symptomer på phlebitis innbefatte rødhet, ømhet og hevelse. Utdanning om anerkjennelse av disse komplikasjonene gjør at pasienten til å være involvert og kan bidra til å redusere risikoen for ytterligere komplikasjoner relatert til IV terapi.