Art Therapy Med traumatiserte barn

Art terapi er en form for rådgivning brukes med folk i alle aldre. I en kunst terapitime, vil en pasient bruke kunst-making som en måte å identifisere følelsene og uttrykke de tingene som er fremst i deres sinn. Barn som har opplevd en traumatisk hendelse kan bruke kunst terapi som en måte å sortere gjennom sine følelser og takle traumer. Typer Trauma

Kunst terapi kan være gunstig for barn mot alle typer traumatiske situasjoner. De kan ha oppstått en terminal sykdom (enten egne eller som av et familiemedlem), utvinne fra tapet av en kjær, eller håndtere overgrep. De kan ha opplevd en naturkatastrofe eller en vanskelig familiesituasjon (for eksempel fattigdom eller hjemløshet). Kunst terapi kan hjelpe barn arbeide gjennom de vanskelige følelser knyttet til traumatiske hendelser som disse, og til slutt gå utover den traumer å leve positive liv igjen.
Process

Terapeuten vil begynne med å spørre barnet til å tegne et bilde av noe relatert til traumer hans. For eksempel kan det være at barnet har med en terminal sykdom, slik at terapeuten vil spørre ham hvordan han føler om det. Barnet begynner da å trekke sitt bilde uten videre veiledning fra terapeuten, og dette oppmuntrer ham til å uttrykke seg fritt og åpent uten forslag fra noen andre. Da terapeuten vil undersøke bildet og spør barnet spørsmål om hva han tegnet. Noen ganger kan bildet være ganske rett fram, og andre ganger vil det være mer symbolsk karakter. Terapeuten kan bruke bildet som et utgangspunkt for å få barnet til å snakke om hans traumer og arbeid gjennom sine følelser overfor situasjonen.
Resultatene

Når terapeuten drøfter barnets bilder med henne, åpner det opp muligheter for å diskutere traumer også. Noen ganger vil barnet være i stand til å åpne opp om hennes traumatiske opplevelsen når hennes bilde er ferdig, i andre tilfeller er barnet motvillige til å snakke om traumer slik terapeuten vil trolig begrense samtalen til selve bildet. For eksempel, ifølge University of Texas MD Anderson Cancer Center hjemmeside, trakk ett barn med kreft hennes følelser som et hus som fløt. Hun hadde blitt fortalt svært lite om sykdommen hennes, og følte at hun var liksom svever i luften, usikker på hva som skjedde med henne. Huset hun trakk var også helt alene, som uttrykte den ensomheten hun følte som følge av sykdommen hennes. Når hun skjønte at hun hadde gjort i huset for å representere seg selv, var hun i stand til å snakke om kreft henne og arbeide gjennom hennes frykt for hva som skjedde med henne.