Musikkens virkning på høyskolestudenter

Musikk spiller utvilsomt en stor rolle i livene til studenter. Studentene er utsatt til musikalske stimuli på en rekke måter, fra musikken de foretrekker å lytte til mens han studerte til musikken de kan bli heftig utsatt for mens på en fest. Mange studier har blitt gjennomført for å fastslå effekten av musikk på unge elever, fra de som tar sikte på å bestemme dens effekt på intelligens, til de som søker å bryte ned sine følelsesmessige og psykologiske konsekvenser. Effekter av klassisk musikk på Intelligence: The Mozart Effect

En av de mest kjente studier gjennomført for å fastslå effekten av musikk på hjernen ble ledet av Francis H. Rauscher ved University of California Irvine i 1993 . Dette eksperimentet fortsatte tidligere forskning gjort av franske forskeren Dr. Alfred A. Tomatis, som mente at musikk av Wolfgang Amadeus Mozart kunne brukes til å helbrede og utvikle hjernen, en tilstand han kalte "The Mozart Effect". Rauscher hadde studenter lytte til enten stykker av Mozart, stillhet, eller en avslapping tape og umiddelbart fulgt musikken med en intelligens test. Rauscher fant at studentens score bedre etter å ha lyttet til Mozart. Mens bedring i mentale bilder og tidsmessige bestilling varte bare et spenn på 10 til 15 minutter, har forsøket vidt antydet at å lytte til Mozart øker IQ nivåer - spesielt hos barn - og har vært brukt til å forsvare denne forestillingen helt siden <. br>
Effekter av uønsket Heavy Metal Music på følelser og intelligens

I 2008 utførte psykolog Milton E. Becknell et eksperiment på 18 college kvinner å bestemme den psykologiske (hovedsakelig visceral eller emosjonelle) og fysiologiske effekter av heavy metal musikk. Studien fant at eksponering for heavy metal musikk resulterte i fysiologisk reaktivitet eller en fysisk reaksjon på stress preget av en Tensing av tyggemuskler (den muskelen som styrer kjeven) og frontalis muskel (muskel over øyelokket og over brow) . Musikken også forårsaket utgivelsen av adrenalin og noradrenalin, hormoner som øker hjertefrekvensen og indusere fight-or-flight respons.

Effekter av Preferred Heavy Metal Music på atferd og intelligens

Psykolog David S. Kreiner og hans partner, KA Walker, gjennomført en studie i 2006 på både mannlige og kvinnelige studenter til å fastslå effekten av foretrukket musikk på studenter etter en rekke studier antydet at studenter som foretrakk heavy metal og andre intense musikken gjorde det dårlig på skolen og led av emosjonelle og atferdsmessige problemer. Kreiner og Walker fant at studenter som foretrakk intense former for musikk faktisk en tendens til å score høyere på intelligenstester, spesielt der abstraksjon var bekymret, noe som tyder på at de metaforer og abstrakte språk i musikken holdt lytterens oppmerksomhet. Videre viste testene ingen sammenheng mellom foretrukne musikk og aggresjon, noe som tyder på at tidligere studier ble partisk.
Effekter av Techno musikk på hjernen

En studie utført av psykolog G. Gerra i 1998 forsøkt å bestemme opphissende virkninger av techno musikk som vanligvis finnes på dansefester og raves fulgt av studenter. Studien fant at techno musikk produsert høyere puls priser og økt blodtrykk samt produksjon av stressrelaterte hormoner som adrenalin, noe som tyder på at musikk har en kompleks påvirkning på nervesystemet. Studien fant også, ikke overraskende, at amfetamin forsterket opphissende effekten av musikk og at aktiviteten i hjernen blir bokstavelig talt forandret når musikken er innført, slik at hjernen til å bytte fra normal alfa mønstre til beta, theta og delta mønstre assosiert med dem i en vegetativ tilstand.