Biologiske effekter av stråling

Sollys, naturlige mineraler og naturlige gasser alle slipper ut lave doser av stråling hver dag. Menneskekroppen er laget for å være en selvreparerende system som kan stå opp mot disse naturlige elementer. Når stråling beløpene overstiger en viss grense, kan kroppen begynne å bryte ned hvis det ikke er mulig å riktig reparere skadet vev. Typer stråling

Stråling bølger kommer i to kategorier: ionisert og ikke-ionisert. Ikke-ioniserte bølger er typene finnes i naturlige strålingskilder. Atomene som finnes inne i disse bølgene er relativt stabile og føre til liten eller ingen skade på levende vev. Ionisert stråling bølger består av ustabile atomer, betyr deres atomstrukturer har blitt endret. Ustabile atomer har mangler (eller ekstra) elektroner, protoner eller nøytroner. Når disse atomene kommer i kontakt med levende celler, prøver de å erstatte manglende partikler eller bli kvitt ekstra partikler. Når dette skjer, forstyrre de de atomstrukturer inneholdt inne i disse levende celler.
Cell Structures

Sunn cellestrukturer følge visse biokjemiske prosesser som arbeider for å opprettholde liv og helse av cellen. Når disse strukturene er endret av stråling bølger, kan dette føre til et sammenbrudd i celle funksjon. De mest skadelige virkningene kan oppstå når en celle DNA-molekyler er endret eller gjort ustabil. DNA-molekylet er ansvarlig for å reparere skadede cellestrukturer og for celledeling reproduksjon. Hvis disse molekylene gjennomgå permanent skade, kan eventuelle forsøk på å reparere eller reprodusere cellen svekkes, mutere eller drepe den.
Bilder Akutte Doser

Akutt stråledoser er kjent for å forårsake kreftcellen mutasjoner. Reaktorulykker som den som skjedde i Ukraina i 1986 (Tsjernobyl) forårsaket kreft formasjoner skal vises i de som ble utsatt. Symptomene som følge av akutte eksponeringer kan føre til det som kalles akutt stråling syndrom. Mengden av skade som resultat avhenger av om en person hele kroppen har gjennomgått eksponering eller bare en del av kroppen. Når hele kroppen blir utsatt for, er det en 50 prosent sannsynlighet for at personen vil dør kort tid etter eksponering. Graden av eksponering og helsen til den enkelte vil avgjøre hvor alvorlig en persons symptomer vil være når bare en del av kroppen blir utsatt.
Kronisk Doser

People gjennomgå lavdose eksponeringer fra naturlige strålingskilder hver dag, men disse anses ikke kraftig nok til å forårsake celle-mutasjoner. Naturlige kilder inkluderer sollys, radongass og uran. Disse kildene avgir stråling i kroniske doser, betyr at de foregå over lengre perioder. Ingen synlige skader er forårsaket fordi dosene er lave nok til at kroppen til å reparere seg selv og fungere normalt. Og mens kroniske doser anses lav risiko eksponeringer, er det ikke kjent for sikker på om forsinkede og langsiktige effekter er mulig.
Symptomer

Symptomene på stråling eksponering variere i henhold til den doseringsmengde. Doser på 100 rad eller mer påvirke organer som bidrar til blod produksjonen i kroppen --- benmarg, milt og lymfatisk vev, blant dem. Tretthet, infeksjon, indre blødninger og redusert hvite blodceller er symptomer på en slik eksponering. Doser på 1000 rads eller mer også påvirke organer i mage-systemet, for eksempel magen og tarmene. Dehydrering, blødende magesår, kvalme, oppkast og en dramatisk reduksjon i antall hvite blodlegemer er symptomer på dette høyere dose eksponering. Jo mer alvorlig (og dødelig) strålingsdosen med skader på sentralnervesystemet. Når nerve celle skade er til stede, kan flere prosesser i kroppen potensielt bryte ned på en gang.