Om dyp hjernestimulering for Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom (PD) er klassifisert som en kronisk og progressiv bevegelse lidelse. Dopamin er en kjemisk produsert av visse celler i kroppen (substantia nigra). På grunn av en mangel på dopamin i hjernen som oppstår når substantia nigra gå "floke" og dø, folk som har Parkinsons utvikle unormale bevegelser og koordinering i hele kroppen sin. Medikamenter kan brukes til å styre noen av rystelser og stivhet som er vanlige symptomer, men av og til medikamenter er ikke tilstrekkelig. Dyp hjernestimulasjon, eller DBS, er en type av operasjon som er en effektiv behandling for noen Parkinson-pasienter. Historie

Kirurgisk behandling har eksistert for Parkinsons sykdom i mer enn et halvt århundre, i henhold til Parkinsons sykdom Foundation. Pallidotomy og thalamotomy, to prosedyrene som dreper celler i hjernen som i realiteten skaper noen av symptomene på Parkinsons sykdom, har vært praktisert siden 1950. På begynnelsen av 1990-tallet ble dyp hjernestimulering et annet alternativ. En fransk lege ved navn Alim-Louis Benabid levert elektrisk stimulering til en pasientens hjerne i stedet for å ødelegge celler, og innså at i prosessen, ble pasientens skjelvinger avsluttet. DBS Prosedyren ble godkjent av FDA i 1997 og 2002 for behandling på den ene siden og begge sider av hjernen, henholdsvis.
Kandidatur

Parkinsons sykdom påvirker hver person en annen måte, med en lang rekke symptomer. Noen pasienter opplever det som kalles primære motoriske symptomer, inkludert skjelvinger, stivhet i muskler og en redusert bevegelse, kalt bradykinesia. Andre kan oppleve sekundære symptomer som sløret tale, problemer med finmotorikken, og et tap av ansiktsuttrykk. Parkinsons også kan påvirke kognitiv funksjon. Dyp hjernestimulering er mest effektive for dem som opplever skjelvinger og som ikke viser kognitive symptomer som demens. Ideelle kandidater for DBS vil ha forsøkt medikamentell behandling og sett at deres organer svare på et stoff som kalles levodopa, men kanskje ikke sett resultater med andre medisiner. Avgjørelsen om å behandle Parkinsons sykdom bør gjøres i fellesskap av pasienten og hans nevrolog.
Prosedyre

Under dyp hjernestimulering kirurgi, vil kirurgen bruker MR teknologi for å finne den "målrettede regionen" av hjernen som produserer symptomene på Parkinsons. Så mange som fire elektroder vil bli plassert i målområdet gjennom en åpning som er skapt i pasientens skallen. Elektrodene kan drives med en generator-enhet, som kalles en IPG, som er innsatt subkutant i pasientens bryst, nær kravebenet. Den IPG inneholder en langvarig batteri som sender elektriske impulser til hjernen, som i sin tur bidrar til å kontrollere motorisk funksjon. Batteriet er vanligvis ikke aktivert før sju dager etter operasjonen.
Recovery

DBS utføres mens pasienten er bevisst og under lokal bedøvelse, slik at kirurgen kan overvåke symptomer og se at elektrodene er plassert i området til høyre. Noen mennesker med Parkinsons kan oppleve en hodepine etter operasjonen, hovedsakelig fra seg hodet ramme som gjør at legene å utføre prosedyren. Utvinning ganger varierer, men de fleste bli på sykehuset i to til tre dager etter å ha mottatt DBS. Parkinsons symptomer kan være roligere på denne tiden, men pasienten kan føle seg veldig sliten i noen dager. Pasienter bør planlegge en oppfølging avtale for å fjerne sine masker og å ha IPG batteri aktivert - et mindre kirurgisk inngrep som kan føre til mindre smerte
Utfall

. utfallet og langsiktige effekten av DBS avhenger av den enkeltes generelle helse - både psykisk og fysisk. IPG batterier kan vare i tre til fem år og må skiftes ut på den tiden, men resultatene av dyp hjernestimulering kan overleve disse spådommene. Den Parkinsons foundation rapporterer at studier viser at DBS har en positiv effekt på skjelvinger og andre symptomer i fem år eller lenger i mange tilfeller. Jaslok Hospital og Research Center i Mumbai, India, opplyser at av de 20 DBS operasjoner utført på sykehuset i en to-års periode, pasientene var i stand til å redusere sine medisiner nivåer betydelig på grunn av en nedgang i symptomer på opptil 70 prosent.