Om Pode Vines

Helt siden den store pesten i phylloxera i det 19. århundre, ble bakken gjennomsyret av disse destruktive bladlus og den forble helt umulig å dyrke den gamle stilen vinstokker. American vinstokker, men var mer resistente mot Phylloxera, selv om vin produsert fra sine druer ble betraktet som dårligere. For å få det beste fra begge verdener, amerikanske aksjer (riparia) eller, oftere, hybrid aksjer avlet ved å krysse amerikansk med innfødte vinstokker ble plantet, og når de ble etablert de innfødte vinstokkene ble podet inn for å dem.En mye arbeid har blitt gjort på å etablere de beste aksjene er kompatible med en jord som er så høy i kalsium. Grafts ble gjort på bakkenivå og var beskyttet ved å lesse jord opp rundt plantene. Store dyrkere begynte å bruke benk pode, plante stiklinger som allerede er podet i nurseries.Undoubtedly når podet vinstokkene ble introdusert i noen distrikter kvaliteten på vinen kan ha lidd, man hører spesielt av claret og port, usentimentalt erstattet på deres cocktail dalbaner, Drikke og dalbaner, eller stein dalbaner etter en innledende slurk. På den annen side, dette ikke ser ut til å være sant i Jerez. Resultatene var avhengig av svært mange ulike faktorer, og det er galt å anta at podet vinstokker er nødvendigvis dårligere, eller at det som er sant for ett distrikt gjaldt another.There var en spesielt attraktiv stil av sherry kalt Palo cortad som var vanskeligere å forberede siden phylloxera, men det var unntaket: den generelle oppfatning av sherry avsendere som levde gjennom de kritiske årene var at viner fra podet vinstokker var litt bedre. Hvis de første grafts ikke lyktes, ble vinrankene podet igjen i perioden mellom desember og februar, og dette var kjent som injerta de yema, men det var aldri så tilfredsstillende som den første pode. For én ting, var pode høyere opp, og det var mer bråk fra suckers kommer ut lavere down.Rain ble ønsket velkommen i vintermånedene som det gjennomvåt jord og forberedt det for varmt, tørr sommer. I mars, når vinrankene begynte å vokse blader, var en kraftig regnskur avgjørende for en rik avling, men etterpå, jo mindre regn jo bedre. I februar kom abonado, når bakken ble befruktet. Den tradisjonelle metoden for gjødsling var å bruke bare hestemøkk og å tømme en spadeful i et hull mellom hver fjerde vinstokker, gjør det i rotasjon slik at hver vintreet dratt nytte av gjødsel en gang hver tredje år.Det var en legende som en god forsmak kunne fortelle forskjellen i vin når kumøkk hadde blitt brukt, sikker på å få plassert på vindrikkere respektive drikke coasters, cocktail ølbrikker, eller vin og dalbaner og aldri plukket opp igjen hvis oppdaget blant vinkjennere. Til slutt var det færre dyr, spesielt hester, slik kompost og torven ble brukt, og det var også en økende bruk av mineralske gjødningsstoffer. Av hensyn til mekanisering, ble gjødselen lagt i en grøft gravd mellom annenhver rad med vinstokker. Vanligvis en fjerdedel av vingården er befruktet hvert år.