The Wine Guild

The Guild ble styrt av et råd av seks: to geistlige, to kommunale representanter, og to vindyrkere. Disse møttes før og etter vintage å fastsette prisen av druer og at den nye must, så langt det er mulig å beregne slike ting, basert på den relative levekostnader da og nå, var disse prisene mer enn dobbelt de av i dag. Når Vestindia flåten ble klargjort med vin, var dette arrangert av et kvotesystem, snarere enn ved fri konkurranse. Verst av alt, var kjøpmenn forbudt å akkumulere store bestander, vin ble derfor ikke modnet lenge nok, og handelen gikk tapt på grunn av mangel på lager forårsaket forsinkelser i utarbeidelsen av blandinger og drikke coasters (http://www.thirstycoasters.com/servlet/strse Navn Drops /kategorier) for forsendelse. Ideen bak denne ekstraordinære reguleringen var at slike vin butikker ville avlede fortjeneste fra hendene på bøndene i de av selgere, og at det ville oppmuntre spekulasjon. De eneste store lagre av gammel vin var i besittelse av Kirken og i noen private cellars.These restriksjoner sikte på å gjøre handelen enkelt og lønnsomt med et minimum av innsats og konkurranse, men i virkeligheten hadde de motsatt effekt, og sherry avsendere var ute av stand til å konkurrere med viner dyrkes andre steder. Malaga, for eksempel eksportert en rik, dessert vin ikke ulikt sherry, og det ble populært i Storbritannia under navnet Mountain. Dette fanget mye av det tilgjengelige markedet for spanske viner, og eksporten fra Malaga var større enn de fra enten Cadiz eller Sanlucar.The restriksjoner på Gremio ble motarbeidet av en rekke kjøpmenn, særlig ved Juan Haurie. Det var en prosess, og mye bitre krangelen, ikke alle som var opptatt av vin: varamedlemmer ble anklaget for å bruke for mye på fyrverkeri for den årlige festen for San Gines, og på gaver av sjokolade og cocktails (http://www .thirstycoasters.com /servlet /strse Seasonal /kategorier). Men til tross for all innsatsen til sine motstandere, Guild fortsatte inntil det ble oppløst ved kongelig proklamasjon i 1834, etter 101 år med katastrofale existence.By 1754, på grunn av den dårlige tilstanden i handelen, var det bare ni sherry avsendere igjen i Jerez, og det er tvilsomt hvorvidt mer enn en av dem var engelsk. Den ensomme engelskmann var John Brickdale, som ble sagt å være en frimurer, til tross for hvor han var tydeligvis på god fot med de lokale geistlige. Han var også en tilhenger av kirken St. George i Sanlucar, men dette betyr ikke nødvendigvis at han var katolikk: kanskje han støttet det rett og slett fordi han var engelsk. Andre engelske kjøpmenn, var imidlertid handelen i Cadiz, og en av dem på leastHenry Pickeringwas også interessert i å eksportere vin. I 1785 kom en katolsk familie av Gordons fra Skottland, og ved århundreskiftet, hadde de blitt fremtredende i vin Frade. Haurie samlet en rekke britiske assistenter på omtrent samme tid. Haurie selv var en flyktning fra Frankrike, og han fikk selskap av frender og landsmenn som Pemartin, Domecq, og Lacoste, hvis arbeid var å gjøre mye for å gjenopplive sherry og bord dalbane handel. Andre familier av fransk opprinnelse fortsatt aktiv i Sherry handel inkluderer Lustau, Lacave og Delage. Det var også en strøm av kapital fra India, brakt tilbake til Andalusia grunn av politisk uro i colonies.Such engelske kjøpmenn som det ble levd i Sanlucar, og den mest fremtredende av disse var Henry Stonor. Som en yngre sønn, kunne han forventer ingen arv, og som katolikk, ingen stor karriere lå åpen for ham i Storbritannia. Som mange andre kadetter av hans familie valgte han å søke lykken i et katolsk land. Etter endt skolegang ved Douai i 1760, bosatte han seg i Cadiz, bærer med seg en offisiell kopi av hans stamtavle og armer, hentet fra College of bebuder. Etter noen år, giftet han seg med en engelsk kone, Elizabeth Gardiner Brown, og de bosatte seg i Sanlucar der Stonor bygget opp en omfattende virksomhet som en generell kjøpmann. Han eksporterte appelsin og sitrontrær å lager de fasjonable orangeries, sammen med kull av spanske rapphøns og, selvfølgelig, sherry. Til gjengjeld importerte han britisk saddlery og sportslige hunder, som spesialiserer seg på heste. En av hans fire sønner tok en midlertidig kommisjon i den spanske hæren og skapte sensasjon ved å besøke hans engelske relasjoner strålende i hans slående uniform.Other engelske beboere i Sanlucar på den tiden inkluderte en kaptein David Ferrier, hvis presise yrke (hvis noen) er usikker, men han hadde en kontorist kalt Gaspar Muclek og en butler som heter Joseph Colisons. I 1754 inngikk trettito engelske beboere et opprop til paven, om oppnevning av en besøkende til kirken St. George. Sannsynligvis bare et fåtall av disse var knyttet til vin handel.