Hvordan hjelpe barn med sensoriske Issues

Many barn opplever noen form for taktil følsomhet. Disse følsomhet kan variere fra svært mild, for eksempel når et barn misliker en bestemt følelse eller tekstur, til svært alvorlig, når et barn opplever fysiske symptomer når han eller hun kommer i kontakt med visse teksturer, stoffer eller andre stoffer. Ofte sensoriske aktiviteter som involverer berøre ulike teksturer er en sentral del av førskole og barnehage læreplaner. Heldigvis finnes det måter å hjelpe barn med enkle taktile følsomhet problemer som ikke krever spesielle behandlinger eller utstyr. Barn med alvorlige taktile problemer er ofte arbeider med andre utviklingsforstyrrelser eller psykiske problemer, for eksempel autisme eller Aspergers syndrom. Mens enkel, kan modifiserte sensoriske aktiviteter hjelpe barn med disse underliggende problemene takle noen sensoriske forsvar, er det alltid best å konsultere barnets lege eller en utviklingsmessig barnelege før du prøver en ny behandling. Du trenger
Fingerpaint
Liten gummi eller disponibel latex hansker
Vis flere instruksjoner
en

avgjøre hvilke teksturer barnet ditt har problemer med å håndtere. Noen vanlige eksempler er noe slimete som gjørme eller finger maling, tekstiler som kordfløyel eller denim, og sandete teksturer som sand, skitt eller playdough. Noen ganger er den eneste måten å finne ut hvilke teksturer barnet vil reagere negativt på å eksperimentere med flere forskjellige stoffer og observere barnets reaksjon.
2

Gi modifikasjoner for sensoriske aktiviteter slik at barn med følelser er i stand å delta uten problem. Dette kan inkludere å la barn med taktile forsvar eller følsomhet til å bruke gummi eller engangs latexhansker mens finger male eller spille i sandkassen. Dulling følelsen av en tekstur ved å bruke hansker for å beskytte fingertuppene kan ofte hjelpe et barn delta i sensoriske aktiviteter. Sørg for å spørre barnet om han ønsker å bruke hansker for visse aktiviteter i stedet for å tvinge ham til å delta uten modifikasjoner.
3

La barnet til å utforske på hans eller hennes eget tempo. Dersom barnet har valgt å se aktivitet heller enn å delta, respektere den beslutningen. Aktiv observasjon er en form for deltakelse, og barnet kan få like mye ut av å se som han ville fra å delta.
4

Inviter barnet til å delta, men ikke tvinge problemet. For eksempel, hvis barnet spør til slutt å bli med i en finger-maleri aktivitet, spør om han ønsker å bruke hansker. Når han begynner å oppleve den sensoriske aktivitet, prise ham forsiktig for å prøve, selv om alt han gjør er berøring malingen med en gloved fingertuppen. Nevne at kanskje han kunne prøve to fingre neste gang, eller foreslå å berøre flere forskjellige farger av maling, en på hver hansker fingertuppen.