Hva skjer med barna med No Boundaries?

The inkludering av grenser i familieplanlegging virker naturlig for foreldre. Overraskende for mange, noen familier avkall grense-setting av ulike årsaker, alt fra en vanskeligheter med å si "nei" til en regelrett forsømmelse av foreldre. Hva alle foreldre bør vite er hvordan mangel på grenser kan negativt påvirke barn. Decision Making

Det mest bemerkelsesverdige resultatet av mangel på grenser i en familie er en tilsvarende mangel på beslutningstaking ferdigheter i barna. Når foreldre tar loven av grensen-setting og overlate det helt til barna sine, er de i hovedsak si: "Her er nøklene til livet ditt - lykke til", uten å stoppe for å vurdere om deres barn er i stand til å kjøre. Resultatet kommer ofte i form av dårlige beslutninger - beslutninger som ikke ville ha kommet til å realiseres hadde foreldrene engasjert seg i å hjelpe barna sine å ta gode valg. For barn uten grenser, vold, løgn og omsorgssvikt kan ende opp med å bli de går til løsninger for livets problemer.
Selvkontroll

Barnets utvikling spesialister har studert effekten av grensen-mindre familier. Som Dr. Kimberly Kopko av Cornell University, forfatter av "Foreldre Styles", nevner, er en viktig psykologisk effekt som oppstår ved fravær av grenser og foreldreveiledning i beslutningsprosessen en svak følelse av selvkontroll. Grenser er retningslinjene for barna, og jo tidligere de har grenser, jo tidligere de kan begynne å praktisere selvkontroll. Tross alt, for de fleste barn, grenser er motstridende, eller i det minste gå mot sine impulser. Et barn som er kjent med grenser hele livet vil ha vært å styrke sin evne til å styre seg selv, et barn uten grenser, på den annen side kan finne seg selv mangler denne ferdigheten i en tid med behov, for eksempel å finne seg selv i en risikofylt eller farlig scenario.
Egoisme

Kopko påpeker også at et barn som vokser opp uten grenser er mer sannsynlig å være arrogant. Når det gjelder personlighet, vil et barn som har vært i stand til å få sin vilje gjennom hele livet har en sterkere følelse av rett. For førskolebarn kan skolestart bli et sjokk, som plutselig hindringer vises. Han kan ikke lenger wantonly handle uten konsekvenser. Slik egoisme vil gjøre det vanskelig for et barn å tilpasse seg skolen, og senere til arbeidsplassen og samfunnet. En annen forsker, utviklingsmessige psykolog John Gottman, sier i sin bok, "Raising en følelsesmessig intelligent barn», at barn som vokser opp med få eller ingen grenser i husholdningen er mer tilbøyelige til å handle ut i upassende måter på grunn av en overemphasis på seg selv og sine følelser. For eksempel kan et barn som føler seg trist overvurderer alvorlighetsgraden av hans situasjon eller følelser og skyv inn i en depresjon. Et barn som føler seg sint kan legge for mye vekt på den situasjonen som gjorde ham sint, mister kontrollen og svare på en voldelig måte. Generelt kan denne "familie-innpodet" egoisme føre til farlig, egoistisk atferd som kan hindre sosial utvikling.
Hvordan sette gode grenser

Husk hva grenser er : regler for å hjelpe barnet ditt styre hennes oppførsel. Nøkkelordet her er "oppførsel", og ikke personlighet, følelser eller tanker. Som Haim Ginott, ungdom psykolog og forfatter av "mellom foreldre og barn," påpeker, vil barna selvsagt være barnslig, og foreldrene har lite de kan gjøre for å endre dette. Imidlertid bør barna vite at mens selv de mest egoistiske ønsker er naturlig, bør de ikke føler seg fri til å handle på dem. Foreldre bør forklare sine barn hvorfor grenser er på plass. Ofte bruker standpunktet om "hvis du var offeret" er nyttig. For eksempel, hvis barnet treffer hennes jevnaldrende eller søsken når han er sint, vil skape en "no-hitting regelen" og forklarer at regelen til henne på flekken ved å spørre henne hvordan hun ville føle hvis hun ble truffet hjelpe ungen sette seg selv i en annens sko. Denne typen grensen forklarer hjelper barnet ditt vet at reglene er for rettferdigheten i det hele tatt, ikke urettferdige restriksjoner mot henne.