botox mot kreft

Botox-behandling på kreftsvulster i magen på mus er testet ut av forskere på NTNU i Trondheim, og nervegiftstoffet viste seg å ha enorm effekt. Kreftsvulstene skrumpet nesten helt inn.

Nå skal det forskes på hva botox kan gjøre for kreftpasienter i framtiden.

Tester ut på mennesker

De lovende resultatene fra studien med forsøk på mus har ført til oppstart av en klinisk studie for pasienter med magekreft i Norge.

– Vi har fått godkjent et pilotprosjekt hvor botox-behandling skal testes ut på pasienter som har magekreft, men som ikke kan opereres og hvor all annen behandling er utprøvd uten effekt, sier Gøran T. Andersen, lege i gastrokirurgi på St. Olavs Hospital.

I dette prosjektet skal botox injisereres i og rundt svulsten i magesekken ved hjelp av gastroskopi.

Ti pilotpasienter

Det er også en del tilleggskriterier som må være oppfylt for å være med i dette pilotprosjektet. Blant annet må kreftsvulsten være målbar på røntgen slik at effekten av botox-behandlingen kan evalueres med ny røntgenundersøkelse noen uker etter behandlingsforsøket.

– Det er en utfordring å finne pasienter som oppfyller kriteriene i denne studien, sier Andersen.

Pilotstudien er godkjent med tanke på ti pasienter, og vil gjennomføres ved gastrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i samarbeid med kreftavdelingen ved samme sykehus.

Hvordan fungerer botox?

Nervesystemet spiller en avgjørende rolle i styringen av mange organer. Forskere har nå funnet ut at vagusnerven bidrar til utviklingen av magesvulster.

Vagusnerven sender signaler til andre nerver, blant annet til nerver knyttet til kreftstamceller. Nervesignalene fungerer som næring for kreftstamcellene.

Ved å stoppe nerveimpulsene som sendes til svulsten, stoppes også utviklingen av svulsten. Nervegiften botox er en av metodene som forskerne har testet ut for å hemme nervene og stanse nervesignalene. Botox-metoden har vist seg svært effektiv.

Dette kommer fram i en ny studie publisert i Science Translational Medicine i går.

– Denne studien viser at nervene kontrollerer kreftstamceller, sier professor Duan Chen som har vært med på studien.

– Vi fant at ved å lamme nervene, blir stamcellene i kreftsvulsten undertrykt. Dette kan brukes både i kreftbehandling og kreftforebygging, sier Chen.

Effektive metoder

Forskerne forsøkte fire ulike metoder for å bryte forbindelsen mellom nerver og kreftsvulst:

  • kirurgisk ved å kutte den gastriske vagusnerven (vagotomi)
  • ved lokal injeksjon av botox for å blokkere frigjøring av nevrotransmitter fra vagusnerven
  • ved å gi et medikament for å blokkere reseptoren av nevrotransmitteren
  • ved å slå av reseptor-genet.

– Vi fant ut at effekten var svært god, spesielt med lokal vagotomi og ved å injisere botox. Det overrasket oss, sier Chen.

Nesten ingen bivirkninger

– Vi tror at denne behandlingen er god fordi den kan brukes lokalt, og er rettet mot kreftstamceller. Botox kan injiseres gjennom gastroskopi, og det krever bare noen timers sykehusopphold for pasienten, sier Chen.

Han legger til at prosedyren også er mindre giftig enn de fleste andre kreftbehandlinger, den er rimeligere og har nesten ingen bivirkninger.

Botox-behandling kan være en tilleggsbehandling for pasienter som har uhelbredelig magekreft, eller for pasienter som har fått cellegift, men ikke lenger reagerer på slik behandling.

Det kan også vurderes hos pasienter som ikke tåler cellegift, eller hos pasienter som ikke ønsker cellegiftbehandling. 

Prøves ut på flere kreftformer

Forskerne ser også muligheter for å prøve denne metoden på andre kreftformer, som kreft i prostata, bukspyttkjertel og endetarm.

Det er forskere fra NTNU, Columbia University og MIT, sammen med forskere fra Japan og Tyskland, som er involvert i forskningen om botox-behandling på kreftsvulster.

Arbeidet er støttet med tilskudd fra Forskningsrådet Norge, Fellesprogrammet ved NTNU medisinske fakultet og St. Olavs Hospital, og det amerikanske National Institutes of Health.

Referanse: 

Duan Chen m.fl: Denervation suppresses gastric tumorigenesis. Science Translational Medicine. August 2014 DOI: 10.1126/scitranslmed.3009569

22 Aug 2014

hvorfor dropper grekerne middelhavsdietten?

USA har lenge hatt en overvektsepidemi som forårsaker store helseproblemer.

Enkelte land i Europa sliter nå med liknende problemer, om enn i mindre skala. En undersøkelse for få år siden viste for eksempel at nesten halvparten av greske barn i 10–12-årsalderen var overvektige, mot ca. 15 prosent i Norge.

Den europeiske overvektsepidemien har rammet hardest i middelhavslandene, men også Storbritannia er i ferd med å nærme seg amerikanske tilstander.

– Overvektsproblemene i noen europeiske land er et godt eksempel på at sammenhengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse er veldig komplekse, sier professor Nanna Lien ved Universitetet i Oslo, Institutt for basalfag. 

Lien er kostholdsekspert og leder et av områdene i EU-prosjektet DEDIPAC (se faktaboks). 

Like mye brus, men ulik vekt

Visjonen er at alle europeiske borgere innen 2030 skal ha både motivasjon, evne og mulighet til å spise sunt og ha et godt fysisk aktivitetsnivå. Men først trengs en større forskningsinnsats.

– Vi vet mye om hva som er sunt når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, men hva befolkningen faktisk gjør varierer mye mellom de europeiske landene. En ting vi åpenbart ikke vet nok om, er hvordan vi kan stimulere folk til å leve i tråd med kunnskapen om hva som er sunt, sier Lien, og understreker:

- Derfor må vi lære mer om hvilke faktorer som påvirker hva folk spiser, og hvor aktive de er.

Undersøkelse av vekt og fysisk aktivitet blant europeiske barn som ble gjort for noen år siden, viste for eksempel at norske og greske barn drikker omtrent like mye brus, så det kan ikke være forklaringen på forskjellene. Og nederlandske barn drikker mer enn dobbelt så mye brus som greske barn, uten at de er mer overvektige enn de norske.

- En forklaring på dette kan være at nederlendere sykler mye, mens sykling er ekstremsport i Hellas på grunn av trafikkforholdene. Dessuten er det nokså vanlig i Hellas at foreldre reiser utenlands for å jobbe, mens ungene blir hjemme hos besteforeldre som synes det er greit å la dem tilbringe mange timer om dagen foran en tv eller en dataskjerm. Slike sammenhenger vet vi ennå ikke nok om, forklarer Lien. 

Gammeldags kosthold er ut

Ernæringsforskeren understreker verdien av å knytte så mange fagdisipliner sammen for å belyse ett felt. 

For eksempel vet forskerne mye om at menneskers kosthold og fysiske aktivitet blir påvirket i flere lag som liksom ligger utenpå hverandre. Du blir for det første påvirket av egne holdninger og kunnskap, men også av det fysiske miljøet, det nære sosiale miljøet, og de større og kanskje nasjonale rammebetingelsene. 

- Det er gjort mange sosialpsykologiske studier av sammenhengen mellom enkeltmenneskers kunnskap og adferd, men det er ikke forsket så mye på samspillet med det sosiale og fysiske miljøet. Dette er en av de tingene vi skal se nærmere på, sier Lien.

Så tilbake til spørsmålet om hvorfor det er slik at mange søreuropeere har forlatt den typiske middelhavsdietten, til tross for at den er dokumentert sunn? 

– Middelhavsdietten er kanskje ikke like spennende for de som bor i Hellas, som for oss som reiser dit på ferie iblant. Det tradisjonelle norske kostholdet med sild og poteter var jo også sunt, og for eksempel mange av de pakistanske innvandrerne til Norden spiste sunnere der de kom fra enn de gjør i sitt nye fedreland. Men det er vanskelig å få folk til å vende tilbake til matvaner som kanskje blir sett på som gammeldagse, påpeker Lien.

Lager verktøy for politikere 

Forsker Gun Roos ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) koordinerer en gruppe skal undersøke hva som er de beste metodene for politikk og tiltak til å få folk til å spise sunt og ha et sunt fysisk aktivitetsnivå. 

De skal lage en nettbasert verktøykasse der både politikere og forskere kan få rede på hva som til enhver tid er de beste kjente metodene for å måle og vurdere fysisk aktivitet og kosthold, samt hva som er de beste metodene for politikk.

- Hva slags tiltak bør myndighetene satse på hvis de vil styrke folkehelsa, og hva slags tiltak er dømt til å bli et slag i lufta? sier Roos.

Gun Roos tilføyer at det er veldig viktig at forskere fra mange europeiske land, og fra ulike fagfelt, kommer sammen og gyver løs på disse problemene i fellesskap.

– Da kan vi få tilgang til den samlede ekspertisen som finnes i Europa. Kostholdsekspertene kan for eksempel si noe om hva som er sunn mat, og idrettsforskerne kan si noe om hvor mye fysisk aktivitet ulike mennesker trenger. Og så kan samfunnsforskerne og psykologene si noe om hvordan vi skal stimulere mennesker til å følge disse rådene, sier hun.
 

Referanser: 

Johannes Brug, m.fl. Differences in Weight Status and Energy-Balance Related Behaviors among Schoolchildren across Europe: The ENERGY-Project. Plos ONE. April 2012

22 Aug 2014

bruker ultralyd for å finne feil i barnehjertet

Selv om hjertet er skadet, pumper det videre. Så godt det kan. Så lenge det kan. Så hardt det kan. Inntil det ikke klarer mer.

Et skadet hjerte prøver hele tiden å kompensere gjennom at de sterke og friske delene gjør jobben for den svake delen. Men det koster.

Til tross for at hjertet slår, kan det lille nyfødte nurket være slapp og blå i ansiktet.

Selv jobben med å drikke melk fra mor, kan bli for tung.

Ultralyd er legens nye stetoskop

Så står legen der og skal finne ut hvorfor. Ultralyd er legens nye stetoskop, og gir på en ublodig måte godt innsyn i hvordan hjertet fungerer.

Se video med den nye ultralydteknologien:

Men det er fortsatt mye som er vanskelig å oppdage, og det kan være utfordrende å finne årsaken til at hjertet til slutt svikter.

For legen kan det være avgjørende å finne ut hvordan blodet strømmer gjennom hjerte; hvilke svinger det tar, med hvilket trykk og med hvilke virvler.

Frem til nå har det ikke vært noen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn.

– Vi håper at ultralydbildene på sikt kan bidra til en mer nyansert klinisk diagnose, sier Lasse Løvstakken, stjerneforsker og førsteamanuensis innen medisinsk avbildning ved NTNU.

Kan oppdage feil tidligere

Med Løvstakkens nye ultralydteknologi er det forhåpninger om at leger kan oppdage hjertefeil på en enklere og sikrere måte. Det gjør han gjennom å avbilde blodstrømmen i hjertet på en mye mer nøyaktig måte.

Løvstakken har rett og slett laget et værvarsel for hjertet. Det er i hvert fall sånn det ser ut.

Med dagens ultralydteknologi er blodstrømmen markert med ulike farger, og bildene krever tolkning. Med Løvstakkens nye teknologi er blodstrømmen markert med streker, slik at man ser tydelig ser hvordan blodet strømmer.

Lett å tolke ultralydbildene

Teknologien er testet på nyfødte. Nå skal den testes på voksne.

Og bildene er lette å forstå. Selv folk uten medisinsk bakgrunn kan se hvordan blodet strømmer gjennom hjertet, i hvilken retning, og med hvilke virvler.

– Det har stor betydning at det er lett å tolke ultralydbildene. Jo mer opplagt det er, desto bedre er muligheten for korrekt diagnose, sier Løvstakken. 

– Den nye teknologien kan ha spesielt stor betydning for barn ettersom medfødte hjertefeil ofte kommer til uttrykk i endret blodstrøm.

Nå skal Løvstakken forbedre ultralydteknologien ytterligere. Han jobber med å lage 3D-bilder av hvordan blodet strømmer i hjertet.

Han skal også tallfeste blodstrømmens egenskaper slik at legene får ut tall som viser avvik. Da kan legene lettere avgjøre om noe er feil, og hvor store feil det er.

Alvorlig å få feil diagnose

Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, jobber sammen med Løvstakken i hans prosjekt om nyfødte og barn.

– Det er helt klart svært viktig å stille rett diagnose hos en nyfødt med medfødt hjertefeil. Forsking har vist at majoriteten av diagnostiske feil hos disse barna kan føre til alvorlige hendelser. Bedre fremstilling av blodstrøm vil kunne gjøre det lettere å stille rett diagnose, og dermed i ytterste konsekvens redde liv. Denne sammenhengen må selvsagt undersøkes nærmere før vi kan konkludere, sier Nyrnes.

Se video om utviklingen av ultralyd her

I Løvstakkens nye avbildningsteknologi er det utviklet en egen dataopptaksmetode, spesifikk signalbehandling for å måle blodstrømshastigheter og en ny type visualisering av ultralyddata.

22 Aug 2014

dobbelt så mange som før drar til sveits for å begå assistert selvmord

I de siste fem årene har 611 mennesker som ikke var sveitsiske statsborgere valgt å begå assistert selvmord i Sveits. De fleste er tyskere og engelskmenn.

I den nye studien oppsummeres tidligere forskning som har kartlagt antallet utlendinger som kommer til Sveits med mål om å begå assistert selvmord.

I perioden mellom 2001 og 2004 dro 255 utlendinger til organisasjonene som tilbyr assistert selvmord, og antallet har mer enn doblet seg siden den gang.

Forskerne har bare sett på tall fra delstaten Zürich, siden det er hit de fleste utlendingene reiser.

Fire organisasjoner i Sveits tillater assistert selvmord for tilreisende utlendinger, og alle har strenge krav om at pasienten må ha dømmekraften i behold.

Blant annet må pasientene ha fått en såkalt håpløs progonose av legen sin, eller ha svært kraftige smerter. Noen krever også at sykdommen skal være dødelig, og kravene varier en del mellom organisasjonene.

Ikke-dødelige sykdommer

I perioden 2008-2012 var 58 prosent av utlendingene kvinner. Det var også et stort aldersspenn, fra 23 til 97, mens gjennomsnittsalderen var 69.

Folk fra 31 forskjellige land valgte å dra til Sveits i perioden, hvor de største gruppene var 268 tyskere, 126 briter og 66 franskmenn. Rapporten viser at ingen nordmenn er med i statistikken til klinikkene som er med i studien.

Forskerne har også sett på hva slags sykdommer pasientene led av. En stor andel av dem hadde sykdommer som ikke var dødelige i nær framtid, som ulike nevrologiske og revmatiske sykdommer.

Forskerne tror andelen av ikke-dødelige sykdommer er voksende både hos utlendingene og sveitserne, siden forholdene mellom diagnosene har endret seg siden perioden mellom 2001 og 2004.

Blant annet har nevrologiske sykdommer gått forbi kreft, men tallene er ikke direkte sammenlignbare, siden de tidligere studiene har sett både på tilreisende og sveitsere.

Den nye studien har bare kartlagt tilreisende. Forskerne mener likevel resultatene kan tyde på at flere med ikke-dødelige sykdommer velger assistert selvmord.

Den største gruppen av pasientene hadde nevrologiske sykdommer som ALS, multippel sklerose eller lammelser.

En stor del av pasientene hadde også forskjellige former for kreft eller revmatiske sykdommer som kroniske smertelidelser eller osteoporose. Pasientene i oversikten kunne også ha kombinasjoner av flere sykdommer.

– Retten til selvbestemmelse

– Jeg tror det primært handler om at folk vil ha retten til å bestemme over sitt eget liv, sier Lars Johan Materstvedt til forskning.no. Han er professor i filosofi ved NTNU og tidligere forsker i Kreftforeningen, og har arbeidet med etiske og kliniske problemstillinger knyttet til assistert selvmord.

– Flere av disse sykdommene er ikke dødelige på kort sikt, og folk vil foregripe forfallet og sykdomsutviklingen ved å sette strek selv. Det ser vi også i Nederland.

– Jeg mener også dette er et utslag av den stadig sterkere individualismen vi ser i den vestlige delen av verden.

Han tror den generelle økningen av tilreisende handler om at det har blitt mer oppmerksomhet og bevissthet rundt temaet, samtidig som det nesten ikke er lovlig noen andre steder i verden.

Endrer selvmordsturisme lovgivningen?

Selvmordsturistene, som forskerne kaller dem, kommer fra land hvor assistert selvmord er forbudt. Forskerne ville også se om reisingen hadde noen effekt på lovgivningen i de tre største landene, som var Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Det viste seg alle landene hadde hatt større offentlige debatter om temaet de siste årene, og det har også blitt foreslått lovendringer. Noen har blitt forkastet og noen er fortsatt under arbeid.

– Det er gjerne en debatt som dukker opp i disse landene når pasienter som er kjent gjennom media drar til Sveits for å begå et assistert selvmord, forteller Materstvedt.

Sveits har ingen lov

Det spesielle med Sveits er at assistert selvmord er tillatt gjennom et hull i lovverket, som gjør det mulig for leger å skrive ut dødbringende medikamenter som pasienten kan ta selv.. Det er ingen egen assistert selvmord-lov.

– Den sveitsiske legeforeningen sier at det ikke er legens oppgave å ta liv, men det er opp til hver enkelt leges samvittighet, forteller Materstvedt.

På grunn av det juridiske hullet kan organisasjonene selv velge om de vil ta i mot utlendinger, og om de tillater pasienter som ikke er helt i slutten av livet får hjelp til å begå selvmord.

Materstvedt forteller at det finnes en liten håndfull steder i verden hvor assistert selvmord er regulert gjennom egne lover, og det er under debatt i flere andre land.

Quebec i Canada, fire delstater i USA og Nederland, Belgia og Luxembourg tillater assistert selvmord, med noen vesentlige variasjoner mellom lovene.

Mange av disse lovene krever at pasienten forventes å dø i nærmeste framtid for å få tilgang til lege og begå assistert selvmord.

– Dette gjelder også lovforslaget som diskuteres i Overhuset i Storbritannia i disse dager, som ligner lovene i de fire amerikanske delstatene hvor det kreves at man har 6 måneder med forventet levetid igjen, sier Materstvedt.

– Det betyr at denne loven vil ikke omfatte flere av pasientene som velger å dra til Sveits, som lider av sykdommer man ikke dør av i nærmeste framtid.

I Norge ble assistert selvmord sist vurdert i 2005, og da sa Justiskomiteen nei til endringer i straffeloven på dette punktet, så det er fortsatt ulovlig i Norge.

– Det kommer nok hit også, men det kan ta lang tid, tror Materstvedt.

Referanse:

S.Gauthier m.fl: Suicide tourism: a pilot study on the Swiss phenomenon: doi:10.1136/medethics-2014-102091.  British Medical Journal.

22 Aug 2014

slik gir bønn fornemmelse av guddommelig nærvær

Det dreier seg om bruksanvisninger i hvordan man skal be, forteller Laura Katrine Skinnebach, som har en doktorgrad fra institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Hun har undersøkt ritualene i 35 danske bønnebøker fra senmiddelalderen.

I middelalderen hadde man en forestilling om at bønner kunne gi en opplevelse av guddommelig nærvær, der himmel og jord smeltet sammen. Skinnebach har forsøkt å finne ut hvordan bønnene kan påvirke mennesker så voldsomt.

– Jeg har tatt utgangspunkt i at sansene spiller en stor rolle i bønnebøkene. Bønnene legger opp til at man bruker sansene aktivt for å få kontakt med Gud, sier Skinnebach.

Bønnene stammer fra en periode da Danmark var et katolsk land.

Smertefull bønn tok et år

Skinnebach forteller at hun ikke har testet så mange av anbefalingene.

Både fordi hun selv ikke er religiøs, noe som er en forutsetning for at bønnene vil virke. Og fordi de gamle ritualene ofte både smertefulle og omstendelige.

En av bønnene, som stammer fra en bønnebok fra begynnelsen av 1500-tallet, tar et helt år å utføre. Den begynner på årsdagen for at Jomfru Maria ifølge Bibelen fikk høre at hun skulle føde Guds sønn.

Du starter med å be 60 Ave Maria mens du tenker på den gleden Maria følte da hun mottok bebudelsen. På samme dag binder du en knute på en snor, kneler og sier bønnen «Ave Maria». Så langt virker det kanskje enkelt nok, men for hver dag skal du slå en ekstra knute og si «Ave Maria» for hver knute på snoren.

Det kan ta omkring halvannen time mot slutten av året. 

Etter et år skal du finne et maleri som viser erkeengelen Gabriel som forteller Jomfru Maria at hun skal føde Jesus-barnet.

Så skal du måle avstanden mellom Gabriels munn og Marias munn og lage et vokslys som har akkurat den lengden.

Du tenner lyset, kneler og sier «Ave Maria» helt til det er brent ned. Det skal du gjøre ni dager på rad.

Til slutt skal du si: «Å, Jomfru Maria, jeg ofrer deg disse utallige Ave Maria til lov, heder og ære, og dette lyset til lov, heder og ære, for den store gleden du fikk i hjertet da engelen Gabriel bebudet deg av du skulle føde Guds sønn, slik at Han ble menneske i ditt legeme».

Ritualene tiltaler mange sanser

Laura Katrine Skinnebach har analysert hvordan ritualene tiltaler menneskets forskjellige sanser.

Bønneritualene er satt sammen på en sofistikert måte som setter i sving føle-, smaks-, lukte-, syns- og hørselssansen, samt den kristne tankeverdenen, og kombinerer alt sammen på uventede måter.

– Ritualet med lyset blander symboler fra den religiøse tankeverdenen med kroppslige opplevelser. Til sammen bidrar det til at man holder fokuset på en begivenhet i Bibelen: at erkeengelen forteller Maria at hun er med barn.

– Ave Maria-ene og maleriet henviser spesifikt til passasjen i Bibelen. Og lyset symboliserer Gabriels ord til Maria. Via bønnen trenger man inn i det religiøse mysteriet.

– Alt sammen skal samtidig gjøres knelende – kanskje til og med på et kaldt kirkegulv – og det er fysisk anstrengende. Man bruker følesansen når man teller knutene på snoren. Og ved å gjenta bønnene bruker man hørselen, men faktisk også smakssansen. I middelalderen mente man nemlig at man brukte smakssansen når man snakket – man smakte på ordene, sier Skinnebach.

Kropp og sjel samarbeider

Underkastelsen og smerten ved å knele kan resultere i en opplevelse av at man er i nærheten av det guddommelige. 

Normalt ville man si at det er menneskets sjel som har kontakt med det guddommelige.

– Men her bruker man også kroppen og sanseapparatet. Når folk i senmiddelalderen utførte bønnene, var kroppen et bilde på det indre.

– Det er sinnet som har bestemt at kroppen skal utføre bestemte handlinger, men når handlingene blir utført, påvirker de sjelen. Så kropp og sjel hjelper hverandre med å løfte personen opp til det guddommelige, forteller Skinnebach.

Kan man trene seg opp til å se en musikk-tone?

Utradisjonelle kombinasjoner av sansene har også skapt interesse blant hjerneforskere. De forsøker å finne ut hva som foregår i hjernen når man opplever det samme fenomenet med flere sanser samtidig – såkalt synestesi eller sam-sanser.

Noen mennesker har evnen til både å høre og se en musikktone. De ser de tonen som en farge. Noen kan oppleve bokstaver og tall som farger. Slike personer kaller man for synestetikere. Forskerne diskuterer om slike evner er medfødte, eller om det er noe man kan lære.

De fleste nevropsykologer oppfatter synestesi som en medfødt tilstand. Mange antropologer oppfatter det derimot som et kulturelt fenomen man kan lære.

Laura Katrine Skinnebachs forskning kan tyde på at antropologene har rett. Den religiøse middelalderlitteraturen er full av beskrivelser av hvordan man får sansene til å smelte sammen under bønn.

Det krever at man øver – noe man gjorde når man fulgte instruksjonene bønnebøkene.

– Man forsøkte blant annet å skape «sansesprang», altså å forstå det samme budskapet gjennom forskjellige sanser. For eksempel kan du si en bønn samtidig med at du har den skrevet ned på en lapp du har sydd inn i klærne. Du kan kjenne lappen berøre kroppen.

– På den måten sørget middelalderens mennesker for at teksten ble oppfattet av både hørsel og følesansen. Fromheten ble på den måten noe som omfattet alle sansene, forteller Skinnebach.

Nevropsykolog: Tviler på at det var synestesi

Thomas Alrik Sørensen er psykolog og adjunkt ved institutt for kommunikasjon ved Aalborg universitet, hvor han forsker på synestesi. Han tror ikke man kan bevise at folk i middelalderen hadde synestetiske opplevelser. Det er ikke sikkert at de opplevde synestesi i nevropsykologisk forstand.

– Jeg vet ikke hvor mye disse fenomenene ligner synestesi. Selv om man snakker om å smake på ordene, betyr ikke det at smakssansen faktisk stimuleres. Det kan rett og slett bety en estetisk vurdering av ordene, sier Sørensen.

Han mener fenomenene kan forklares ved hjelp av sosialpsykologiske teorier. De sier at vi investerer riktig mye tid og energi i noe, så kommer det til slutt til å gi mening for oss.

– Sosialpsykologene Festinger og Carlsmith viste i 1959 at folk kan bindes mer og mer opp i en oppgave. Så fremfor å føle seg lurt fordi de bruker en masse tid på noe meningsløst, finner de opp forklaringer på at oppgaven var lærerik for dem, sier Sørensen.

Sydeuropeere følger anvisninger i dag

Uansett hvordan man forsøker å forklare det mystiske fenomenet, er det ingen tvil om at middelalderens fromme mennesker faktisk opplevde et eller annet. Det kan man fortsatt se i de katolske landene i Sør-Europa.

Der finnes det fortsatt slike religiøse tradisjoner. Det viser hvor sterkt bønneritualer kan påvirke mennesker. Laura Katrine Skinnebach forteller at hun på en reise til Roma selv fikk se dette.

– I Roma er det en trapp, Scala Sancta, som Jesus angivelig vandret oppover da han skulle dømmes av Pontius Pilatus. Det er en fromhetspraksis knyttet til den trappen: Man skal kravle på knærne opp de 28 marmortrinnene og si en bønn for hvert trinn.

– Jeg møtte en mannlig katolikk som valgte å prioritere bønnene sine da han gikk opp. På det nederste trinnet sa han den minst viktige bønnen og på det øverste sa han den viktigste, forteller Skinnebach.

For mannen ble det en viktig opplevelse. På forhånd trodde ha ikke det ville være noe spesielt. Men underveis hadde han opplevelsen av å bli bevisst på prioritetene sine her i verden.

– Kombinasjonen av fysisk og psykisk utmattelse ga mening. Det gjør vondt og er veldig hardt å gå opp trappene på knærne, og samtidig er det psykisk hardt å vurdere hva som er viktigst for deg selv og andre. Mannen fikk orden på noen prioriteter i livet, forteller Skinnebach.

Ligner meditasjon

Ritualene fra middelalderen viser at vi mennesker kan få egne opplevelser og erfaringer hvis vi klarer å få sanser og tanker til å fungere sammen.

I de siste 20 årene har mange oppsøkt meditasjonskurs som forsøker å integrere kropp og tanke. De ligner senmiddelalderens bønneritualer, men uten det religiøse innholdet.

– Når du utfører middelalderbønnene, påvirkes sansene. Du venner kroppen til å innta stillinger som støtter den religiøse tanken: Du kneler eller legger deg flatt på magen. Du står med armene ut til siden som et kors. Og du sier eller hører ting som er religiøst viktige.

– Du fortsetter å gjenta kroppslige handlinger til de blir integrert i deg selv, slik at de blir en del av din fysikk og natur. Det er beslektet med yoga og meditasjon. Det handler om å få kropp og sjel til å fungere i fellesskap, sier Skinnebach.

Du må tro før det virker

Det ser altså ut til at vi også i dag kan få noe meningsfullt ut av å utføre ritualer som kombinerer tanker og sansinger.

Men kaster du deg over middelalderbønnene, må du være sterk i troen hvis det skal fungere. Det kan man også lese i bønnebøkene.

– Jeg tror bønnene kan virke også i dag, men det kommer an på hvem man er. For troende katolikker vil det ikke virke helt fremmed. Selv har jeg bare prøvd noen få ting i bønnebøkene, og siden jeg ikke er troende, virket de ikke. Uten et kristent hjerte har de ingen effekt, sier Skinnebach.

Referanse:

Skinnebach, Laura Katrine: ‘Devotion. Incorporating the Immutated Sensorium in Late Medieval Devotional Practice’. The Saturated Sensorium. Principles of Perception and Mediation in the Middle Ages.  Aarhus University Press.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Aug 2014

sang hjelper for tidlig fødte barn

Å synge for sin lille, for tidlig fødte baby kan ha en rekke helsemessige fordeler både for mor og barn, viser ny studie. 

De premature babyene fikk jevnere puls da mødrene sang mykt for dem, mens de holdt dem hud mot hud på brystet – den såkalte kenguru-metoden.

Vibrasjon og lyd

Hjertefrekvensen hos de små sank sammenlignet med når mødrene bare holdt dem på kenguru-metoden, uten at de ble sunget for. Studien ble gjennomført ved en intensivavdeling for for tidlig fødte.

- Mange mødre ville snakke eller synge mens de hadde spedbarna mot brystet, som et naturlig utslag av kjærlighet og omsorg for sine barn, sier hovedforfatter Shmuel Arnon, lege ved Meir Medical Center i Kfar Saba, Israel.

- Selv premature barn kjenner igjen sin mors stemme fra livmoren. Ved å bruke kenguru-omsorg kombinert med synging, nyter babyen godt av mange stimuli i tillegg til kroppsvarme, som vibrasjoner, lyd og lukt, sier Arnon.

En tidligere studie viser at prating forebygger språkproblemer hos for tidlig fødte.

Vuggesang

Studieteamet rekrutterte 86 par mødre og spedbarn for å se om synging under kenguru-omsorg hadde noen påviselig effekt.

Forskere var interessert i å sjekke endringer i barnets hjertefrekvens, som et mål på nervesystemets styrke og helse. De ville også sjekke om det påvirket mødrene.

Mødrene ble bedt om å synge en enkel og repeterende vuggesang på sitt morsmål, helst en de hadde sunget til barnet under svangerskapet.

Fikk jevnere puls

De fant at spedbarnas pulsmålinger var betydelig bedre i løpet av kenguru-omsorg med sang i forhold til kenguru-omsorg alene. Pulsen var også mye jevnere under og etter sangøkter sammenlignet med perioden før moren begynte å synge.

Foruten at de er små, er for tidlig fødte sårbare for en rekke helseproblemer fordi deres organer og nervesystem ikke er fullt utviklet.

Tidligere studier har vist at  hudkontakt mellom for tidlig fødte barn og mor fremmer ammeprosessen samt at tilknytningen mellom barn og foreldre blir styrket.

Bruker kenguru-metoden mye

Ved St.Olavs Hospital i Trondheim har de lenge praktisert kenguru-metoden, og er ifølge seksjonsoverlege ved nyfødtavdelingen det sykehuset som bruker den mest.

De fleste premature de behandler er fra regionen, men Universitetssykehuset behandler syke nyfødte helt fra Stavanger i sør til Kirkenes i nord.

- Vi praktiserer kenguru-metoden på fødestuen til premature barn født så tidlig som i svangerskapsuke 32. Og på nyfødtavdelingen til alle premature der det er medisinsk mulig, sier seksjonsoverlege Ragnhild Støen til forskning.no.

Må være sterke bevis

Hun har hørt om studien som har sett på effekter av synging for barnet, men mener èn slik studie ikke er nok til at St. Olavs Hospital vil innføre syngeoppfordring som tiltak.  

Sykehuset vektlegger at det skal være sterke bevis for at en metode er bedre enn andre, før de endrer rutiner. St. Olavs har flere pågående studier om bruken av kengurumetoden og langtidseffekter av den.

- Vi har en utstrakt bruk av kenguru-metoden, og legger forholdene til rette for at mødrene får gjøre det de føler seg mest komfortable med, sier Støen.

- Noen mødre føler selv for å synge for barna, mens andre ikke gjør det. De får velge dette selv, sier seksjonsoverlegen. 

Dempet angst hos mor

Å holde sitt for tidlig fødte spedbarn for første gang, kan gi foreldrene angst av en rekke grunner. Babyen har slanger og kanyler festet til seg som man kan bli bekymret for å rote til, og babyen er skjør.

Men mødrenes egen sang hjalp også dem selv. Det fant forskerne ut ved å be mødrene fylle ut et skjema over sin egen opplevde angst etter sangøktene, på en skala fra 20 til 80.

Syngende mødre fikk halvert angstnivået. Nivået falt i gjennomsnitt fra 51 poeng på skalaen på forhånd til  26 poeng etter økten.

Mødre som ikke sang under kenguru-omsorgen fikk redusert angsten fra 56 poeng på angstskalaen før økten, til 43 poeng etterpå.

De rapporterte også at de foretrakk å synge, fremfor bare å holde barnet. Tidligere studier har også vist at samspill med foreldrene har stor betydning for for tidlig fødte.

- Jeg trodde at mødre uten veldig musikalsk talent ville bli flaue av å å synge i det offentlige, men tvert imot følte de seg mye mer forent med sine barn, kommenterer Arnon.

Mange mødre følte at det var lettere å synge enn å sitte i kenguruomsorg-stilling uten å gjøre noenting, sier Arnon.

Mors stemme hjelper

Tidligere studier har vist at for tidlig fødte barns pust, hjertefunksjon og matinntak blir bedre når de hører mors stemme, som de kjenner fra tiden i livmoren, skriver Arnon og hans medforfattere i Acta Paediatrica.

Å synge for barna kan redusere barns fremtidige språkproblemer, viser tidligere studie. 

Andre studier har vist at kenguru-omsorg alene kan bedre hjernens utvikling, gi smertelindring og hjelpe for tidlig fødte å holde seg varm.

Både denne metoden og i kombinasjon med synging er enkle å gjennomføre og koster ikke noe ekstra. Samtidig er det et nyttig middel for å gi engstelige mødre noe annet å tenke på, kommenterer forfatterne av studien.

- La mødre være mødre

Studien viser at babyer har det best når mødre får lov til å være mødre, kommenterer Larry Gray, som er barnelege ved Comer Children’s Hospital ved Universitet i Chicago. Han var ikke involvert i studien. 

- Vi lever i en fantastisk verden hvor vi har høyt utviklet teknologi som redder liv. Men babyer trenger sine mødre like mye som de trenger denne medisinske teknologien, og denne studien viser at de kan få begge deler, sier han.

En tidligere amerikansk studie har vist at det er helserisiko knyttet selv til det å bli født litt for tidlig. 

En annen, norsk studie viser at for tidlig fødte har en økt risiko for å utvikle ADHD.

Referanse:

Shmuel Arnon m.fl.: Maternal singing during kangaroo care led to autonomic stability in preterm infants and reduced maternal anxiety. Acta Paediatrica.

21 Aug 2014

liten fare for ebola i norge

– Skandinavia har bra helsestell, vi vet hvordan vi skal forhindre eller bremse smitte og vi har få folk som reiser til de rammede områdene, sier professor Elisabeth Darj.

– Det ingen stor fare for at ebola skal bryte ut her til lands.

Hun er den første professoren i global helse ved Det medisinske fakultet ved NTNU, og har lang erfaring fra blant annet Tanzania og Nepal.

Lokale tiltak er viktigst

Ebola kommer i flere varianter. Dødeligheten variere mellom 50 og over 90 prosent.

Foreløpig ser dødeligheten ut til å ligge i den nedre del av skalaen for den varianten som herjer nå.

Det finnes ingen ferdig utviklet vaksine i dag. Derfor tar folk verden over flere forholdsregler, som for eksempel at flyselskaper instruerer sine ansatte og at prøvevaksiner blir testet ut. Vaksinene blir også testet ut på mennesker.

Men det viktigste er de lokale tiltakene. I de rammede områdene er det nå satt i gang omfattende forordninger som skal forhindre eller forsinke videre spredning.

– Det er innført unntakstilstand i Liberia og Sierra Leone og begrenset adgang til rammede byer, sier Darj.

Begravelsesritualer sprer smitte

Utbruddet i Vest-Afrika i vår har rammet områder som ikke tidligere har vært utsatt for ebolautbrudd. Folk vet derfor ikke nødvendigvis hvordan de skal oppføre seg.

På grunn av lite kunnskap om smittefaren, setter myndighetene inn store ressurser for å informere befolkningen. Forskeren mener at å spre kunnskap om sykdommen er det viktigste. 

For eksempel har begravelsesritualer i enkelte folkegrupper foreløpig bidratt til at utbruddet er det mest alvorlige hittil. Det er fordi de etterlatte steller avdøde selv, og en del av tradisjonene går ut på kroppskontakt.

Dessverre er det nettopp kroppskontakt med ebolasmittede som folk bør unngå. Ebola spres sannsynligvis i all hovedsak ved direkte berøring av kroppsvæsker.

Kan spres med dråpesmitte

Helsepersonell som har adgang til folk som er ebolasmittet, beskytter seg alltid med heldekkende drakter, og sørger for å kle av seg dette utstyret slik at de ikke kommer i kontakt med yttersiden av draktene.

Selv dette er ikke nødvendigvis alltid nok. Det er indikasjoner på at ebola unntaksvis også kan spre seg med dråpesmitte, men dette er i så fall høyst uvanlig.

Mangelen på utstyr for helsepersonell og kunnskaper blant folk flest gjør situasjonen farligere.

Lang inkubasjonstid

Heldigvis er faresignalene mulig å kjenne igjen. Feber, utmattelse, sår hals og muskelsmerter kan være tegn på smitte.

Men inkubasjonstiden, altså tiden fra du blir smittet til sykdommen bryter ut, er opptil tre uker. De som er smittet vil altså ikke oppleve symptomer med én gang. Derfor kan sykdommen spres av folk som ikke vet at de brygger på noe.

Antakelig brøt denne runden med ebola først ut i Guinea, Conakry i Vest-Afrika i desember i fjor. Kanskje var en toåring det første offeret. Den opprinnelige smittekilden kan ha vært en flaggermus eller en ape.

Nigeria har erklært nasjonal krise

Foreløpig er Guinea, Liberia og Sierra Leone hardest rammet. Rundt 2000 skal være smittet, og omtrent halvparten av disse er døde.

Men flere land har hatt tilfeller der sykdommen enten har spredd seg, eller er mistenkt for å ha spredd seg. To helsearbeidere fra USA og en prest fra Spania er foreløpig blant de rammede.

Forskeren mener det er potensielt svært alvorlig at sykdommen er kommet seg til Nigeria. Det er nemlig Afrikas mest folkerike land med 174 millioner innbyggere og omfattende forbindelser til resten av verden.

Nigerianske myndigheter har også erklært utbruddet for å være en nasjonal krise.

21 Aug 2014

kan ha funnet gener som forårsaker plutselig død

Blant barn og unge voksne er hjertesykdom svært sjelden, men det forekommer.

Gjennom media har vi sett dramatiske bilder der idrettsutøvere plutselig har falt og om fått hjertestans.

Selv om det kan være flere og sammensatte årsaker til slik uventet hjertestans, er det i enkelte tilfeller en sykdom kalt LQTS som er årsaken.

LQTS gjør at intervallene mellom hjertets sammentrekninger og slag er lenger enn hos et friskt og normalt hjerte. I de mest alvorlige tilfellene av sykdommen kan dette føre til at hjertet til slutt stopper, helt uten forvarsel.

Flere gener ansvarlig

Nå har en gruppe danske forskere gjort viktige funn som kaster nytt lys over denne sykdommen – det skriver videnskab.dk.

Forskerne har identifisert flere av de genene som styrer lengden på de nevnte intervallene. Det kan være et viktig skritt på veien mot ny og bedre behandling mot sykdommen.

Funnene er publisert i to studier, i henholdsvis Nature Genetics og Nature Methods.

Sammen gir disse to et klarere bilde av hvorfor intervallene forandrer seg hos personer med LQTS.

– Før leger kan behandle pasienter som lider av forlengede QT-intervaller, må de finne proteinene (i DNA-et, journ.anm.) som ikke virker ordentlig, sier medforfatter av rapporten, Alicia Lundby, til videnskab.dk.

– Med disse to studiene er vi nå et skritt nærmere å gjøre akkurat det.

Norsk ekspert: – Veldig interessant

Kristina Haugaa er førsteamanuensis ved Kardiologisk avdeling på Universitetet i Oslo (UiO). Hun har i flere år forsket på den sjeldne hjertesykdommen, og nå jubler hun for funnene.

– Begge disse studiene er veldig interessante, sier Haugaa til NRK.no.

– Frem til nå har man visst om 12 gener der mutasjoner kan føre til LQTS og derfor plutselig død. Den ene studien øker dette antallet fra 12 til 35.

Ifølge Haugaa kan de danske forskernes nye oppdagelse bety at flere får riktig diagnose i fremtiden, noe som er viktig for å kunne tilby riktig behandling.

– Når vi har en pasient der vi mistenker LQTS, har vi i dag rutinemessig testet de 5 vanligste genene. Fortsatt er det ca. 25 prosent av pasientene som vi ikke finner noe på. De nye genene kan hjelpe oss til en diagnose også hos disse pasientene, sier hun.

Slik gjorde de det

Funnene i den første studien, som omhandler QT-intervallene, er basert på hjerterytmemålinger fra over 100 000 mennesker.

Ved hjelp av resultatene fra EKG-målinger kunne forskerne måle lengden på QT-intervallene hos de involverte i studien.

I et friskt og normalt hjerte skal denne intervall-lengden ligge på mellom 0,36 sekunder og 0,44 sekunder. Alt over dette betraktes som forlenget QT-intervall, og er dermed også et faresignal.

Til slutt ble det gjort grundige DNA-undersøkelser, og det var da forskerne oppdaget variasjoner i ulike DNA-områder som kunne relateres til QT-intervallene.

Forskerne stod bare overfor ett problem: de kunne ikke se hvilke spesifikke gener som var problemet.

Det er nettopp her den andre studien kommer inn i bildet.

For selv om oppdagelsen nevnt ovenfor er stor i seg selv, er den andre oppdagelsen de gjorde minst like viktig. Forskerne fant nemlig en ny metode for å identifisere spesifikke gener som er innblandet i sykdommer.

På denne måten klarte forskerne å omgå problemet de hadde. Den nye metoden gjorde det mulig å peke på nøyaktig hvilke gener som ikke fungerte som de skulle.

– Og denne metoden kan man ikke bare bruke for LQTS, men for veldig mange sykdomstilstander for å komme nærmere svaret om hvilke byggesteiner som er involvert i sykdomsprosessen. Denne metoden blir veldig viktig for å kunne bruke all genetisk informasjon vi får etter hvert, forteller Haugaa.

Fortsatt står forskerne overfor et problem; de vet ikke hva som feiler de aktuelle genene.

Her må det mer forskning til for å finne svar.

– Enormt potensial

Professor Jespen Velgaard Olsen, fra The Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research, er likevel i ekstase over funnene han og kollegene har gjort.

– Potensialet for denne metoden er enormt. Det er en generell metode som kan brukes for å identifisere sykdomsgener i store genetiske studier i fremtiden, sier Olsen.

21 Aug 2014

nytt middel hindrer motstandsdyktige bakterier

En gruppe forskere fra Queen´s University Belfast i Nord-Irland utviklet en gele som kan hindre bakterier i å feste seg til for eksempel hofteimplantater og katetere.

Bakteriene produserer ofte et seigt slimlag som hjelper dem å feste seg. Den kalles biofilm.

Geleen inneholder proteiner som bryter ned biofilmen og dreper bakteriene som er omsluttet av biofilmen, opplyser lederen av forskerteamet, Garry Laverty, til forskning.no.

Viktig forskning

- En bakterie kan ikke gi sykdom hvis den ikke kan feste seg til kroppen.  Dette er  viktig forskning, kommenterer Ulf R. Dahle.

Dahle er direktør for Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet.

- En viktig grunn til at implantater kan mislykkes, er nettopp at det kan oppstå infeksjoner. Det ville være suverent hvis bakteriene ikke kunne feste seg eller danne biofilm på slike og andre overflater, fortsetter han.

Fri bane for medikamenter

Biofilmen beskytter også bakteriene, slik at for eksempel antibiotika ikke når fram og kan drepe bakteriene.

- Hvis biofilmen ikke oppstår eller brytes ned, vil bakteriene bli mye mer sårbare for både medikamenter og vårt eget immunforsvar, sier Dahle til forskning.no.

De nordirske forskerne har prøvet ut geleen spesielt på bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Slike bakterier er spesielt farlige i sykehus, og kan blant annet gi blodforgiftning hvis de fester seg til implantater.

Dahle understreker likevel at den nye geleen ikke løser problemet med at multiresistente bakterier motstår antibiotika.

- Slike superresistente bakterier er den store skrekken i helsevesenet. EU trapper opp sin finansiering av forskning på resistens fra 2015, og gjør det til ett av sine satsningsområder, forteller Dahle.

Skader ikke friske celler

Proteinene i geleen er av en type som kalles peptider. De finnes normalt også i menneskekroppen.

Peptidene i geleen er likevel endret, slik at de bryter ned biofilmen. Samtidig skader de ikke friske celler i kroppen, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Ulf Dahle understreker likevel at geleen må gjennom langvarig utprøving med dyreforsøk og forsøk på mennesker før den kan regnes som trygg og tas i bruk.

Likevel mener han at denne forskningen er et spennende og viktig bidrag i kampen mot stadig mer motstandsdyktige bakterier.

- Vi trenger nye behandlingsalternativ, og dette er ett eksempel på at muligheter finnes. Jeg håper videre utprøvinger er like lovende, og at dette kan bli ett fremtidig infeksjonsforebyggende produkt, avslutter Dahle.

Referanse:

Garry Laverty et. al: Ultrashort Cationic Naphthalene-Derived Self-Assembled Peptides as Antimicrobial Nanomaterials, BioMacromolecules, 28. juli 2014, DOI: 10.1021/bm500981y.

19 Aug 2014

tidlig antibiotika ga fedme

Ideen er ikke helt ny.

I de siste åra har flere studier pekt mot en mulig sammenheng mellom fedme og antibiotika, skriver Laura Cox fra New York University og kollegaene hennes i siste utgave av Cell.

Nå publiserer de imidlertid sine egne resultater. Og de bygger opp under den tidligere mistanken:

Mus som fikk antibiotika i barndommen ble fetere som voksne, spesielt når de hadde tilgang til kaloririk mat.

Nå tror forskerne det kan finnes et kritisk vindu i barndommen hvor selv kortvarig inntak av antibiotika kan føre til en permanent reprogrammering av stoffskiftet i kroppen.

Det er tarmfloraen – altså milliardene av bakterier som lever i fordøyelsessystemet – som er nøkkelen til mekanismen, tror forskerne. Men foreløpig vet de ikke om det samme gjelder for mennesker.

- Veldig, veldig fete

Forskergruppa ved New York University har brukt fem år på å undersøke hva som skjer med mus på antibiotika.

De sammenlignet dyr som fikk lave doser antibiotika hele livet, dyr som fikk antibiotika deler av livet og dyr som ikke fikk midlet i det hele tatt.

Resultatene viste at gruppene som fikk antibiotika hadde mer fett som voksne, sammenlignet med de ubehandlede dyra. Og mus som fikk antibiotika tidlig i livet la på seg mer.

Resultatene ble dessuten ekstra tydelige da forskerne ga musene tilgang på fettrik mat.

- Da vi satte mus på en høykaloridiett, ble de fete. Da vi satte mus på antibiotika, ble de fete. Men da vi satte dem på både antibiotika og en høyfettdiett, ble de veldig, veldig fete, sier Martin Blaser, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Handler om tarmflora

Teamet så at behandling med antibiotika ga midlertidige forstyrrelser i tarmfloraen til musene. Men var det disse endringene som lå bak den økte kroppsvekta senere i livet, eller var det selve antibiotikumet?

Forskerne undersøkte også dette spørsmålet. De overførte tarmbakterier fra både antibiotikabehandlede mus og mus uten antibiotika til spesielle bakteriefrie mus som ikke hadde noen tarmflora fra før.

Etter hvert viste det seg at musene som fikk bakterier fra de antibiotikabelandlede musene ble fetere enn de andre.

- Dette viser at det er endrede mikrober som driver fedmeeffekten, ikke antibiotika, sier Cox i en pressemelding fra New York University.

Hun og kollegaene fant fram til fire ulike typer bakterier som så ut til å være viktig for en normal fordøyelse.

Bakterier koblet til fedme hos mennesker

Dette stemmer også overens med de oppsiktsvekkende funnene til Peter Turnbough og Jeff Gordon. Disse forskerne har klart å koble fedme til et knippe ulike bakterier i tarmfloraen, og har vist at det går an å gjøre mus tynne eller fete, bare ved å endre bakteriene deres.

Noen norske forskere har også spekulert på om fedmeeffekten kan skyldes giftige stoffer som bakteriene produserer.

Og en dansk undersøkelse har koblet også menneskelig overvekt til fire vanlige tarmbakterier.

Cox og Blaser mener imidlertid at det er for tidlig å si om eksponering for antibiotika kan føre til fedme hos folk. De understreker at leger ikke må unngå å skrive ut antibiotika til barn når det er nødvendig.

Men de nye resultatene hinter likevel om at vår bruk av antibiotika kan ha kostnader vi ikke har regnet med. Dermed er det grunn til å undersøke saken nærmere hos oss mennesker.

Referanse:

L. M. Cox et al., Altering the Intestinal Microbiota during a Critical Developmental Window Has Lasting Metabolic Consequences, Cell, 158, 705–721, 14. august 2014.

 

19 Aug 2014