Daily Archives: October 30, 2013

- forklarer hvorfor alternativmedisin ikke virker

På side 395 i sin bok Placebodefekten skriver Gunnar Tjomlid om jordmødre og sykepleiere som tilbyr dokumentert ineffektiv behandling:

”Når sykehus tilbyr akupunktur til fødende … undergraver de pasientens rett til å bestemme selv basert på korrekt informasjon.”

Men det hadde vært umulig å si dette, uten de foregående sidene i boka.

Det fikk meg til å tenke på Darwin, som berømmelig uttalte at han skrev sin Artenes opprinnelse som ett langt argument – et argument så gjennomarbeidet at dersom du leste det, og forsto det – kunne du ikke unngå å være enig. Tjomlid har gjort det samme.

Det er ikke småtterier du må forstå, for å forstå at alternativ medisin ikke virker. Du må forstå hvordan vi kan vite at vi vet det vi vet. Du må forstå hvor lett det er å lure deg selv. Du må forstå ikke bare nytten av – men livsnødvendigheten av – systematisk og godt dokumentert informasjon. Du må forstå nødvendigheten av kritisk tenking – og også hvordan du tenker kritisk. Du må i tillegg forstå og vite en masse om biologi, fysiologi, medisin og vitenskapshistorie.

I tillegg må du kunne se gjennom bløffen og misforståelsene – avsløre at historier du hører, ikke har stor verdi før de er dokumentert og ikke minst systematisert. Og du må være modig nok til å innse at mye av det du tror du vet om verden, ikke stemmer. At du tar feil – og kanskje har brukt et liv og en formue på denne feilen.

Det er ikke lett å famle seg gjennom en slik jungel. Og det er enda vanskeligere å få med seg andre, mer motvillige sjeler. Alle vet jo noe om alternativ medisin. Alle mener noe, alle har prøvd det – eller kjenner noen som har. Og alle har ei tante som ble helbredet – der legevitenskapen ikke kunne hjelpe.

Det er her Placebodefekten imponerer. Gjennom Tjomlids oppbygning av teksten. Han skriver lett og lekende, bruker få fremmedord, tar seg tid til å forklare når ting blir vanskelig, sørger for at leseren holder følge .

Og det med en sympatisk, vennlig og langt fra arrogant tone – han levner ingen tvil om at han er på leserens side. Han hoverer ikke. Antyder aldri at du er dum, dersom du ikke kjøper hans argument.

Men det er først og fremst presisjonen og den logiske oppbygningen som imponerer. En oppbygning som gjør at han, på side 395 kan slå fast – uten nærmere begrunnelse akkurat der og da – at akupunktur ikke virker. Har du giddet å lese de foregående 394 sidene – med et åpent sinn – forstår du.

Gruppetilhørighet

For å kunne håndtere den enorme og uryddige materien, finner forfatteren det nødvendig å skille mellom folks lidelser: Noe av det vi lider av, er plager. Annet er sykdommer. Videre finnes det ikke noe kategorisk skille mellom vitenskapsbasert medisin og alternativ medisin.

Tjomlid definerer alternativ medisin som ”Behandling som enten ikke har noen dokumentert effekt, eller som har dokumentasjon på å ikke ha effekt.”

Men det er flere mekanismer i sving, enn streng vitenskapelig kontroll, når vi enten liker eller ikke liker alternativ medisin.

En av dem er gruppetilhørighet. Som tilhenger av alternativ medisin, markerer du deg som fritenkende, en litt opprørsk, selvstendig sjel.

Tjomlid serverer flere mulige fellestrekk: Mange brukere av alternativ medisin er ”redde for det moderne liv, mobilstråling, moderne dyrket og prosessert mat, farlige ”kjemikalier”, vaksiner …” Videre finner du ofte et ”verdensbilde basert på subjektive følelser, konspirasjonstenking og vitenskapelig kunnskapsløshet …”

Han går videre med å fundere over hvordan det kan ha seg at mange mennesker har et slikt sammenfall av preferanser og tankesett, og ender opp med naturlige, individuelle variasjoner i hjernens belønningssystem. Et system som kan få deg til å se mønstre, der andre ser tilfeldige sammenfall. Det er så lett å lure seg selv!

Ikke original, men god

Gunnar Tjomlid kaller boka si Placebodefekten. Et godt valg. Tjomlid er ikke original når han skriver at det er forskjell på å føle seg frisk, og være frisk. Akkurat som det motsatte: Ikke alle som føler seg syke, er det.

Han er ikke original når han påpeker at behandlingseffekt må brytes ned i tre, som summen av terapeutisk effekt, pluss sykdommens naturlige utvikling, pluss placebo.

Alle sykdommer følger et naturlig forløp, og de fleste av dem går over av seg selv. Sammen med fristende psykologiske misforståelser, forklarer dette en god del av alternativmedisinens appell. De fleste som går til alternativbehandler har allerede vært hos ekte lege. Men blir de ikke bedre, vil enkelte være villige til å prøve noe annet. 

Etter at en smerte (for eksempel) har vært på sitt verste, vil den naturlig nok bli mindre. Sammenfaller dette med et besøk hos healer (merk at du har ventet til at smerten ble, ja nettopp på sitt verste) – da får healeren æren for ”helbredelsen”.

I tillegg vil enhver behandling, både medisinsk og alternativmedisinsk, medføre en placeboeffekt. Tjomlids drøfting av nettopp denne effekten er kanskje bokas høydepunkt.

Tjomlid er kanskje heller ikke original når han serverer sitt poeng om at både medisin og ”alternativ” ”medisin” drar nytte av naturlige svingninger og placebo – så kan den ekte medisinen i tillegg gi deg terapeutisk effekt, som gjør at du blir frisk – ikke bare føler deg slik?

Men han er utrolig god når han forteller oss det! Jeg kan knapt forstå at det går an å lese denne boka – og fremdeles hengi seg til alternativ medisin.

30 Oct 2013

tung pust gir økt dødelighet

Folk med nedsatt lungefunksjon har økt dødelighet av blant annet hjerte-karsykdom, viser en undersøkelse gjort ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Det er dessuten en moderat sammenheng mellom tung pust ved gange og økt dødelighet, uavhengig av lungefunksjon.

Forskerne tok for seg flere ulike lidelser og sykdomstegn, som kronisk bronkitt, tung pust når du sitter og andre pusteproblemer. Det kunne først se ut som om de alle ga en sammenheng med økt risiko for å dø tidligere.

Men da de justerte for lungefunksjon, sto forskerne igjen med ett symptom som tegn på at faren for tidlig død er moderat større: tung pust ved gange.

Resultatene er en del av doktorgradsarbeidet til Linda Leivseth, som både har sett på et bredt utvalg av befolkningen og spesielt på personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt lungefunksjon.

Har kols uten å vite det

Folk med kols har en klart kortere forventet levetid enn friske folk. Og livskvaliteten vil ofte være svært nedsatt.

– Over 100 000 nordmenn har kols uten å vite det selv, sier Leivseth.

Befolkningsstudier har vist at godt under halvparten av dem som faktisk har kols har fått diagnosen.

– Hvis du er over 40 år og har røyka i mange år, bør du be fastlegen om få målt lungefunksjonen ved en rask og smertefri pusteprøve, mener Leivseth.

Angst og tung pust

Forskningen hennes viser dessuten at både angstsymptomer og nedsatt lungefunksjon har sammenheng med rapportering av tung pust.

Innen samme nivå av lungefunksjon var tung pust mer vanlig blant personer med angst enn blant personer uten angst.

Funnene kan forklares av at tung pust kan føre til angst, at angst kan føre til tung pust eller at personer med angst kan oppleve tung pust som en større plage enn det personer uten angst gjør.

Årsaken ikke bare røyk

Røyking er hovedårsaken til kols, men annen luftforurensning kan også føre til kols. Som de fleste andre sykdommer har kols en genetisk komponent.

Det betyr at enkeltindivider vil være mer eller mindre sårbare overfor røyk og annen luftforurensning. Det viktigste du selv kan gjøre for å unngå å få kols, eller for å unngå bli sykere hvis du allerede har kols, er å stumpe røyken.

– Det finnes god dokumentasjon på at fysisk trening kan gi personer med kols en lettere hverdag, påpeker Leivseth.

Selv om lungefunksjonen ikke kan trenes opp, vil fysisk trening føre til at resten av kroppen kommer i bedre form ved at du blir sterkere, får bedre utholdenhet og ikke så lett får tung pust. Dermed vil det bli lettere å utføre dagligdagse aktiviteter.

Bakgrunn:

Doktorgradsavhandlingen er basert på Lungeprosjektet i den andre store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) hvor data ble samlet inn fra 1995 til 1997. Studien omfatter 10 693 deltakere som ble fulgt i opptil 16 år. Blant disse er en gruppe på 1540 personer med kols studert i detalj.

30 Oct 2013